Læringsmål

Kurset gir en gjennomgang av metoder for veiledning i naturlig sikret klatring. Deltakerne skal gis en endelig vurdering av om de er egnet i rollen som klatreinstruktør.

Etter kurset skal deltakerne være forberedt på rollen som klatreinstruktør og bevisst det ansvaret som følger med. Kurset skal gi grunnlag for å vurdere hvordan ulike tema på klatre- og kameratredningskurs bør formidles. Veilederkurset skal også være en praktisk eksamen hvor deltakerne skal vise at de har nødvendig forståelse, kunnskap og egenferdighet innen sikkerhet, sikringsarbeid, klatreteknikk og formidling, samt vise at de har nok initiativ og driv til å fungere som instruktør.

De skal: 

• Ha en grundig forståelse av utstyr til flertaulengders naturlig sikret klatring og bruken av dette, og kunne vurdere utstyrets ulike funksjoner, bruksområder og begrensinger. 
• De skal forstå hva som er feil bruk av utstyret og hvilke konsekvenser det kan medføre, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Kunne bruke og vurdere standard metodesett ved flertaulengders naturlig sikret klatring, herunder knuter, bruk av taubrems, sikringsplasseringer og forlengere, sikringskjeden, standplasser, klatring på enkelttau og dobbelttau, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Ha en grundig forståelse av, og evne til å bruke, standard metodesett for flertaulengders rappell, samt metoder for å ivareta deltakersikkerhet under flertaulengders rappell når man kun er en instruktør, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Kunne velge og beherske standard metoder for kameratredning, samt å formidle disse til deltakere i en kurssammenheng.
• Forstå og mestre grunnleggende prinsipper for friluftsveiledning, og kunne velge hvilke pedagogiske arbeidsformer som egner seg best for å formidle de ulike læringsmomentene.
• Anerkjenne det ansvaret som følger med instruktørrollen, kunne ta ledelse, og framstå som en trygg og god leder i en kurssammenheng.

Målgruppe og ev. krav til forkunnskaper

Krav som er tatt ut fra NF-standarden punkt 2.3.4.1: 

• Gjennomført metodekurs klatring 
• Dokumentert assistentpraksis etter kravene i kapittel 2.3.3. 

Innhold

Temaliste (tatt ut av NF-standarden) 

Under hele kurset skal det fokuseres på veilederrollen. Instruksjonsøvelser er en sentral del av kurset. Pedagogiske tilnærminger til nybegynnerkurs og kameratredningskurs skal gjennomgås.

Deltakerne skal aktiviseres og få ansvar for gjennomføring av økter slik at de får vist at de egner seg som instruktører. Deltakerne skal vise at de behersker presentasjon av praktiske tema så vel som teori, og samtidig at de har tilstrekkelig egenferdighet.

Instruksjonsøvelsene bør også fungere som en repetisjon av de viktigste temaene fra metodekurset.

Instruktørrollen; helse, miljø og sikkerhet

Ved diskusjoner skal deltakerne vise bevisste holdninger og at de reflekterer over det å ta på seg ansvar som instruktør. Instruktørens ansvar og oppgaver tas opp til diskusjon i situasjoner kurset kommer opp i.

Deltakerne skal gis en kort innføring i de kravene til tilbydere av forbrukertjenester,

arrangementsansvarlige og instruktører som følger av produktkontrolloven med forskrifter, og hvordan disse kravene kan etterleves i praksis. De skal også gis en oversikt over det praktiske ansvarsforholdet mellom tilbyder og tjenestemottaker.

Øvelser i oppfølging av kravene til informasjon, farevurdering, risikoanalyse og risikoreduserende tiltak skal anspore deltakerne til å reflektere over hvordan lovens og forskriftenes krav kan følges slik at det best tjener til å forebygge helse- og miljøskade.

Formidlingsteknikk

Krav til trygt og godt læringsmiljø og hvordan en kan legge til rette for dette, krav og hensyn i valg av læringssituasjoner, grunnleggende prinsipp for formidling av praktiske og teoretiske emner og hvordan situasjoner og erfaringer kan utnyttes til læring individuelt og i grupper. Tilpassing av progresjon og innhold til ulike deltakere. Tilbakemelding og evaluering.

Veivalg, sikkerhet, risikofaktorer og ansvar

Deltakerne skal bevisstgjøres om sitt ansvar som turledere og kravene til å vurdere ei gruppe. De skal trenes i å begrunne turvalg/aktivitet ut fra gruppas sammensetning, terreng, utstyr og skiftende værforhold, og til å ivareta sikkerheten for kursdeltakere med ulike forutsetninger. 

Følgende skal tas opp spesielt:

• Veivalg: Sikrings- og retrettmuligheter, sikkerhetsmessige forhold ved anmarsj og retur.
• Veivalg: Bruk av klatrefører, graderingssystem.
• Forberedelse på uforutsette hendelser, uforutsett overnatting ute.
• Kritiske faktorer i vurdering av kursgrupper.
• Generelle risikofaktorer i klatring, ulykkesstatistikk.
• Ulykkesforebygging: Risikobevissthet, menneskelige feil og muligheter til å fange opp feil, preventivt tenkesett og gradvis erfaringsoppbygging.
• Kommunikasjon, løpende kameratsjekk og samarbeid i taulaget.
• Sikkerhet med uøvde i utsatt terreng: Opptreden, situasjonsoppfatning og sikring.
• Krav til valg av sted for instruksjon og øvelser.
• Egenansvar og instruktøransvar.

Klatreteknikk

Grunnleggende klatreteknikk bør være tema for en instruksjonsøvelse, slik at deltakerne

bevisstgjøres om valg av sted, situasjon og formidlingsform.

Taulagsrutiner og sikringsmetoder

Temaene fra metodekurset bør repeteres gjennom diskusjon og instruksjonsøvelser, slik at

deltakerne får vist at de har nødvendig metodekjennskap og forståelse. Presentasjonsform og prioritering av emner på nybegynnerkurs gjennomgås.

Kameratredning

Deltakerne planlegger og gjennomfører øvelser som de ville gjort på kurs. Samtidig drøftes hva som bør undervises på nybegynnerkurs og på videregående kurs, valg av sted for øvelser og hvordan ta vare på sikkerheten under øvelsene.

Verdier og normer, historie og tradisjoner, klatreskikk og etikk

Temaet bør berøre spørsmål knyttet til individuelt og felles ansvar under klatring og ferdsel i fjellet, rollemodeller i klatring og ulik sikkerhetspraksis, alvor kontra lek, sporløs ferdsel kontra tilrettelegging, ulike holdninger til naturbruk, tradisjoner i fjellsport og fjellbruk, utviklinga i norsk klatreskikk, historiske faser i utvikling av klatresporten og utstyrsutvikling. Dette kan tas opp til diskusjon i situasjoner ute, i pauser eller i kveldsøkter.

Naturvennlig ferdsel

Gjennom kurset skal kursdeltakerne få kunnskaper og ferdigheter innen naturvennlig ferdsel, og få forståelse for ulike måter å arbeide med dette temaet på et kurs.

Andre tema

Dette er emner som tas opp i situasjoner ute eller som presentasjoner på kveldsøkter, i pauser eller når det er naturlig ute på tur.

• Instruktørens praktiske oppgaver før, under og etter et kurs.
• Informasjon og kommunikasjon med kursdeltakere og andre.
• Klær, mat og drikke – instruktørens ansvar?
• Førstehjelp (jf. metodekurset).
• Geologi, fjellkjennskap og klatreformasjoner.
• Kjennskap til standarder, lover og regler og organisasjoner.

Deltakerne kan få tildelt hvert sitt teoriemne og vise hvordan de vil presentere emnet på et

nybegynnerkurs.

Nærmere om valg og bruk av arbeidsmåter

Gjennom hele kurset skal deltakerne trenes i å vurdere hvordan de ulike læringsemnene bør

formidles på et klatrekurs:

• Hvor? (Vurdering av hvor undervisning av læringsemnet bør gjennomføres)
• Hva? (Vurdering av hvilke enkeltelementer som går inn i læringsemnet)
• Hvordan? (Valg av situasjon og pedagogisk arbeidsform – instruerende og/eller problemløsende)
• Når? (Hvor bør læringsemnene plasseres i kurssammenhengen?)
• Hvorfor? (Verdiforankret begrunnelse for hvert av de 4 første punktene)

Valg og bruk av situasjoner man treffer på eller skaper underveis bør være gjennomgående for kurset. Deltakerne må lære seg at de kan formidle ting uten at de nødvendigvis instruerer

kontinuerlig. Flere temaer kan tas opp til diskusjon om innhold og presentasjon, da dette vil

stimulere til refleksjon og bevisstgjøre deltakerne.

Læringssituasjonene under instruktørkurset er ikke nødvendigvis de samme som egner seg på et nybegynnerkurs. I en eller flere instruksjonsøvelser bør deltakerne gis i oppgave å tilpasse læringsemner for et begynnerkurs, slik at de selv velger hvilke enkeltelementer som skal inngå, velger situasjon og pedagogisk arbeidsform, og gjennomfører emnet. 

Ethvert læringsemne legges opp som en progresjon bygd opp av enkle og oversiktlige elementer slik at deltakerne har overskudd til å reflektere over det de skal gjøre. Velg lette ruter for å sikre dette overskuddet til å lære.

Hver dag bør oppsummeres ved at alle deltar i en erfaringsdeling på kvelden. Forberedelse til neste dag bør også være et naturlig element i kveldsøkta. Dette er rutiner deltakerne bør ta med seg i sin videre instruktørrolle.

Høyfjellstema

For at veilederkurset skal kunne kvalifisere deltakerne direkte til klatreinstruktør 1 høyfjell, må kurset gjennomføres i et fjellområde som har alpin karakter, og som byr på utfordringer knyttet til anmarsj eller retur over bratt snø og/eller isbre, klatring i ur og/eller løst fjell, improvisert rappellering, orientering og uvisse værforhold. Følgende tema skal gjennomgås ut over de som inngår i et lavlandskurs.

Naturkunnskap

• Værkunnskap; været i høyfjellet, typiske mønstre (vind, nedbør, temperatur og tordenvær)
• Snøkunnskap; sommersnø i høyfjellet, skredfare sommerstid
• Brekunnskap i høyfjellet, om alpine isforhold
• Fjellgrunnskunnskap; kvalitetstegn for fjellgrunnen, tolking av steinsprangfare
• Plante- og dyrekunnskap; planter og dyr i høyfjellet

Ferdigheter

• Mat og drikke, valg og bruk tilpasset klatring i høyfjellet
• Klær, valg og bruk tilpasset klatring i høyfjellet
• Ly og leir; bivuakk og leirliv i høyfjellet
• Orientering og vegvalg; aktuelle hjelpemiddel og framgangsmåter for orientering høyfjellet
• Alpine snø- og isferdigheter
• Ferdsel på klippe med løs fjellgrunn
• Klatre i alpint lende med snø, is og løs fjellgrunn
• Klatring med stegjern og ulike isverktøy
• Valg og bruk av sikringsmetoder og sikringsmidler for alpine forhold
• Improvisert rappell
• Klatring på løpende mellomforankring
• Kameratredningsferdigheter, tilpasning til ferdsel i høyfjellet

Forslag til dag for dag plan

Siden kurset skal primært foregå i Jotunheimen, så kan dere vurdere litt hvilken side av fjellet dere drar til. Jeg tenker at dere i hovedsak kan holde dere i Jotunheimen vest, men det er absolutt relevant å bevege seg østover også. Dere får se an vær og føre. 

Jeg foreslår at dere fordeler noen temaer på forhånd som deltakerne kan forberede en introduksjon på. Fokuset skal være på formidling av faget og lederegenskaper. Det kan være selvsagt noen metodediskusjoner, men det er vesentlig at det ikke er et nytt metodekurs på veilederkurset. 

Fokuset på veilederkurset skal bære preg av diskusjoner om: 

1. Hvor er det best å ha ulike temaer på et grunnkurs? 
2. Hva slags elementer er vesentlig å gå gjennom på et grunnkurs? 
3. Når skal man lære vekk de ulike elementene på et grunnkurs? 
4. Hvorfor skal man lære disse ulike elementene bort på et grunnkurs? 

Utover det må mer avanserte metoder gås gjennom som ikke nødvendigvis er knytta til grunnkurs klatring. 

Temalista som står ovenfor må også bakes inn i der det faller seg naturlig. 

PS: dag for dag-planen kan naturligvis endre seg mht. været eller andre forhold.

Dag 1

Hovedfokus: introduksjon til klatring på naturlige sikringer og formidlingssituasjonen 

Forslag til sted: Kvam i Sogndal/Tronoberget i Lom 

• Presentasjon av deltakerne og instruktører. Forventningsavklaring og kort om planen for de neste dagene. 

Temaer som bør bli fordelt på de ulike deltakerne. De introduserer temaet og hvordan de ville gjort det på et kurs, og deretter blir det en diskusjon: 

• Introduksjon til sikringsmidler (kiler, kamkiler og andre sikringsmidler).
• Plassering av sikringsmidler.
• Knuter (åttetallsknute, dobbel fiskeknute, fransk klemknute, dobbel halvstikk).
• Standplass med naturlige sikringsmidler og i trær.
• Rappell på naturlige sikringer og i trær.
• Klatreteknikk: hvordan lærer man dette vekk på et grunnkurs? 
• Ledklatring med instruktør som henger ved siden av. Hvordan gjør man dette på et kurs?
• Taulagsrutiner med deltakere før en turdag. Hvordan lærer man dette vekk på et kurs? 

Teoretiske emner som fordeles til deltakere: 

1. Instruktørens praktiske oppgaver før, under og etter et kurs. 
2. Informasjon og kommunikasjon med kursdeltakere og andre. 
3. NF instruktørveiledning for klatring 
4. Kjennskap til standarder, lover, regler og organisasjoner 
5. Produktkontrolloven 

Dag 2 

Hovedfokus: turdag over flere taulengder der instruktør leder

Forslag til sted: Mannen i Jostedalen, rute: Thore på Sporet (5-) eller Grimshilleren i Gaupne, rute: Fru Sveveland (5+)

Denne dagen blir dels å se nivået på deltakerne samt hvordan de ville gjort klatring over flere taulengder i en kurssituasjon. Klatringen bør være på ca grad 5 for å se nivået til deltakerne ift. opptakskravene i NF-standarden.  

Jeg vil sterkt anbefale dere enten å dra på Mannen i Jostedalen eller på Grimshilleren i Gaupne. Da får dere faktisk sett om de er klatreteknisk flinke, behersker klatring over flere taulengder med deltakere, og rutiner på rappell. I fjellet går det vekk mye tid til gåing. 

• Klatring over flere taulengder med 4 personer i taulaget der instruktør leder. 
• Rappell over flere taulengder og stacking av deltakere.
• Taulagsrutiner og kommunikasjon.
• Her kan dere f.eks. også lage et kameratredningsscenario for deltakerne. 

Teoretiske emner som fordeles til deltakere: 

1. Geologi, fjellkjennskap og klatreformasjoner 
2. Verdier og normer, historie og tradisjoner, klatreskikk og etikk 

Dag 3 

Hovedfokus: turdag over flere taulengder med bre og fjell

Forslag til sted ved fint vær: Søre Dyrhaugstind fra Bandet eller Kalven og Skeia rundtur 

Forslag til sted ved litt dårligere vær: Store Austabotntind/Nordryggen på Visbretind

Denne dagen bør egentlig dedikeres til hvordan man ville gjort det på kurs hvis grunnkursdeltakerne skal lede selv. Men siden dere må egentlig sjekke ferdighetene til deltakerne på bre og fjell, så bør det være hovedfokus og dermed terrenget og ruta vanskeligere.

Dere bør uansett diskutere og reflektere rundt å finne terreng som deltakere på kurs kan lede på, uten at instruktør er i tauet. Dette bør være såpass enkelt terreng som grad 2-3. Det er jo ikke å etterstrebe at en vanlig kursdeltaker på et grunnkurs leder grad 4 i fjellet uten at instruktør kan sjekke standplassene. Dette bør formidles til deltakerne på veilederkurset også. 

• Klatring over flere taulengder på kursrute der deltakerne skal lede selv. 
• Diskutere fordeler/ulemper ved at deltakere på kurs leder selv der instruktør må følge vs. at instruktør går ved siden av (det er absolutt å etterstrebe i fjellet at instruktør går ved siden av for å faktisk sjekke standplassene/sikringene). 
• Løpende mellomforankringer i lett terreng
• Bruk av stegjern og isøks 
• Taulagsrutiner og kommunikasjon.

Teoretiske emner som fordeles til deltakere: 

1. Planter og dyr i fjellet 
2. Brelære 

Dag 4

Hovedfokus: formidling og veiledning av kameratredning på ulike typer kurs

Forslag til sted: Kvam i Sogndal/Tronoberget i Lom/evt. en knaus i nærheten av Turtagrø 

Målet med denne dagen er hvordan man skal lære vekk kameratredning fjell på et kurs. Fokus skal være hvordan man skal rigge det trygt, hvordan veileder og gjennomføre traversredning på et kurs. 

Deltakerne skal også vise at de kan mer avanserte kameratredningssituasjoner som ikke nødvendigvis er tema på et kameratredningskurs. 

• Ulike elementer i kameratredningssituasjon som deltakerne må introdusere (PS: det er viktig å se at alle behersker disse elementene) :
• Avbinding av taubrems og fiksering av tau i standplass 
• Klemknutegang opp til skadd person 
• Avbinding av taubrems og klemknutegang med brems i guidefunksjon ved bruk av skadd i balanse 
• Stabilisering av skadd i ny standplass
• Rappell med skadet 

Deretter har dere scenario der deltakerne må gjennomføre følgende scenario: 

• Kameratredning der ledklatrer må bli reddet. Alle må ha en gjennomgang både som skadd og reddet. 
• Redning på travers. Her kan dere ha en gjennomgang, og gjerne i tremannstaulag for å gjøre ting litt mer komplisert. 

Teoretiske emner som fordeles til deltakere: 

1. Klær, mat og drikke – instruktørens ansvar? 
2. Førstehjelp og diskusjon om hva man har i sekken som instruktør

Læringsressurser (utstyr, bøker, filmer, lenker etc.)

• NF metodesett
• NF instruktørveiledning
• Kameratredning for klatrere av Geir Grimeland
• Klatreboka av Ragnar Bell og Hans Petter Håkonsen 

Organisering og arbeidsmåter

Kurset må gjennomføres på utendørs klatreklippe der man kan klatre på naturlige sikringer. Det kan være en blanding av klipper på en taulengde og flere taulengder. På enkelte av dagene må det være mulighet for å gå rundt. 

Krav til lærer/instruktør

Kursleder må enten være klatreinstruktør 2 høyfjell eller fjellkursleder. 

En instruktør med en av disse godkjenningene (og eventuelt krav til praksis) kan være medinstruktør på veilederkurs

Klatreinstruktør 1 høyfjell (som i tillegg har 10 dager praksis som instruktør på utendørs klatrekurs, hvorav minst 4 dager som kursleder)/Klatreinstruktør 2 høyfjell/Fjellkursleder

Avsluttende prøve/eksamen

Deltakeren skal oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som instruktør. Kandidatene skal vurderes ut fra følgende punkt: Sikkerhet, egenferdighet, formidlingsevne og lederskap.

Kandidatene skal vurderes til bestått eller ikke bestått, og kursleder skal gi en skriftlig og begrunnet vurdering som føres inn i kandidatens loggbok.

Utfyllende opplysninger

Skillet mellom lavland og høyfjell

Utdanningen til klatreinstruktør 1 lavland gir adgang for klatrere som har sitt erfaringsgrunnlag fra lavlandet til å kvalifisere seg for å instruere i lavlandet uten å måtte tilegne seg høyfjellserfaring.

Instruksjon i høyfjellet og under alpine forhold forutsetter at instruktøren har en betydelig

egenerfaring fra slike omgivelser og dessuten god kunnskap om de tilleggskravene som stilles.

Klatrere som har tilstrekkelig egenerfaring, kan kvalifisere seg direkte for instruksjon i høyfjellet ved å ta et veilederkurs der høyfjellstema inngår.

”Høyfjell” defineres som alle klatreområder der det er nødvendig å forholde seg til alpine farer og å beherske sikker anmarsj og retur over snødekt bre og bratt snø, sikker klatring i løst fjell, improvisert rappellering, orientering i ukjent terreng, samt uværsbeskyttelse. 

”Lavland” defineres som klatreområder der et taulag med lett utstyr for sommerklatring kan returnere raskt og trygt fra ethvert punkt på turen, selv ved væromslag.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

• Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
• Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
• Å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.