Etter studiesirkelen skal deltakerne sitte igjen med kunnskap om
* hvordan bestandskogbruket frives og motivene for dette
* svakhetene ved bestandskogbruket
* bestandskogbrukets virkninger på skogeierøkonomi, virkeskvalitet, samfunnsnytte, klima og naturmangfold
* alternativer til bestandskogbruket
* hogstmetoden “naturkultur”
* virkninger av en omlegging til plukkhogst og kontinuitetsskogbruk for skogeieren, virkesproduksjonen, virkeskvaliteten, samfunnsøkonomien, klimaet og naturmiljøet
Målgruppa er enkeltskogeiere, medlemmer i naturvern- og friluftslivsorganisasjoner.
Ingen krav til forkunnskaper, men kjennskap til, og interesse for skog og skogbruk er nyttig.
4 kurskvelder á 2 timer + en mulig avsluttende befaring med lærer/veileder
1. kveld: Bestandskogbruket. Hvordan det drives og hvilke fordeler det har. Deltakerne deles i grupper som gis i oppgave å finne ut av spørsmålene på nett, for deretter å drøfte det man har funnet. Mål: alle skal ha begrep om hvordan bestandskobruket frives og motivasjonene for denne driftsformen. Forberedelse til 1. kurskveld: Lese innledningen (s. 7-22) i boka “Nytt skogbruk!”
2. kveld: Hvorfor et nytt skogbruk?. Forberedelse: Lese del I (s. 23-81) i “Nytt skogbruk!” Deltakerene deles i grupper som gis i oppgave å oppsummere hvert sitt (sine) sett med begrunnelser for en omlegging til plukkhogst og kontinuitetsskogbruk og evt. motforestillinger mot bokas konklusjoner. Gruppene presenterer sin sysnpunkt for hverandre, som grunnlag for en debatt i plenum. Mål: Alle skal ha et bevisst forhold til styrker og svakheter ved bestandskogbruket.
3. kveld: Hvordan et nytt skogbruk? Forberedelse: Lese del II (s. 83-133) i “Nytt skogbruk!” Deltakerene deles i grupper som gis i oppgave å vurdere styrker og svakheter ved tidligere tiders plukkhogst, tradisjonelle metoder for lukket hogst og naturkultur. Gjensidig presentasjon og kort meningsutveksling. Deretter en felles gjennomgang av hvordan naturkultur-metoden foregår i praksis (s. 112-119). Mål: Alle skal ha en forståelse av framgangsmåten ved naturkultur og motivasjonen for denne metoden.
4. kveld: Virkninger av en omlegging til plukkhogst. Forberedelse: lese del III (s. 134-177) i “Nytt skogbruk!”. Deltakerne deles i grupper som gis i oppgave å ta for seg hvert sitt (sine) sett av virkninger av et plukkhogstskogbruk (Økonomi, produksjon, foryngelse, virkeskvalitet, klima og naturmangfold). Gjensidig presentasjon og felles debatt om de ulike deltemaene. Mål: Deltakerne skal ha et bevisst forhold til fordeler og ulemper med plukkhogst og kontinuitetskogbruk, og ha gjort seg opp en mening om mulighetene til å ta naturkultur-metoden i bruk.
Avsluttende befaring (etter ønske): Skogtur som tar for seg mulighetene for plukkhogst i skog med ulik struktur. Gjennomgang av bestandskogbrukets virkemåte og motivasjon. Kjennetegn på skog som er egnet for plukkhogst. Prøvemerking av trær som ville blitt hogd i naturkultur (med kreppbånd). Målsetting: Deltakerne skal ha en formening om hvor plukkhogst er mulig og om hvlordan en rasjonell plukkhogst kan planlegges. Til denne delen av studiesirkelen inviteres forfatteren av boka eller andre som veileder/lærer.
Studiesirkelen bygger i sin helhet på boka “Nytt skogbruk!” av Gjemund Andersen, Ford forlag 2021 (ISBN 978-82-93512-17-2)
I tillegg bør alle/mange av deltakerne ha med / ha tilgang til PC på den første kurskvelden, da nettsøk inngåpår i opplegget.
Som det framgår av “Innhold” over, spenner arbeidsmåtene over et spekter fra selvstudier, via gruppearbeid, presentasjoner, debatt i mindre grupper og i plenum, og over til praktisk diskusjon i felt.
Opplegget varierer mellom selvstudium (forberedelser), gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.
Selve studiesirkelen kan kjøres uten spesieltvtrenet personell. Det er tilstrekkelig at en person med en viss basiskunnskap og interesse for temaet forbereder seg. Forfatteren av boka kan utarbeide en veileder for organisatorene av studiesirkelen.
Ingen.
Studiesirkelen vil bygge opp og motivere for et mer naturvennlig skogbruk, i tråd med Norges forpliktelser i forhold til klima- og naturkonvensjonene.
Den vil også gi nødvvendig ballast for den vioksende diskusjonen om framtidas skogbruk og forvaltning av skognaturen.