Det overordnede målet med Ledertrenerkurset har vært å gi deltagerne kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å lede kurs innenfor ledertrening. Samtidig gir kurset muligheter for personlig utvikling.
Ledere over 18 år som er godkjente ledere og ha fullført grunntreningen. Det er en fordel, men absolutt ikke noe krav, å ha gjennomført Trekløver-Gilwell.
Kurset består av en kurshelg, en oppgave/praksisperiode og en oppfølgingshelg. Kursopplegget veksler mellom teori og praksis. I løpet av kurset vil deltakere få prøve seg på veiledning av ulikt slag, og med økende progresjon.\ Kurset gjennomføres over to langhelger med en mellomliggende praksisperiode. I praksisperioden skal deltakere være en del av kursstaben for et kurs i egen krets eller region, og slik få prøve ny kunnskap og ferdigheter i praksis. I den periode arbeider deltakerne også med å nå personlige mål i samarbeid med praksisveilederen.\ Stabsmedlemmer som ikke har vært med i stab tidligere får veiledning i løpet av forberedning/kursuken av stab som har vært med og holdt kurset tidligere.\ Mye av læringen i kurset ligger i at deltakerne lærer gjennom å se på hvordan kurset er bygd opp og gjennomført. Det betyr at alt man gjør i kurset er relatert til kursets mål. Det skal være en klar sammenheng mellom det man gjør i økter og pauser og de enkelte mål. Staben skal bevisstgjøre deltagerne på denne sammenhengen.\
Ledertrenerkurset bruker også friluftsliv, patruljesystemet og læring ved egenaktivitet som metode.
Kursstart, mål for kurset, patruljeinndeling og metoder for sammensetting av patruljer, sammensveising av stab og kursdeltagere.
Seremonier/særpreg, teambygging
Individuelt, felles og i patruljer. Det legges opp til refleksjon og aktiv deltakelse hos deltakerne. For stab er det viktig å formidle tydelig hva kurset står for og handler om.
Veiledning og speidermetoden, symboler og prinsipper i ledelse i NSF, dagens grunntrening, øvelse i kursplanlegging, håndtering av konflikter.
Praktiske øvelser, planlegging, samarbeid. Instruksjon og veiledning. Presentasjonsteknikk, bruk av lek og konkurranser. Lederomsorg.
Det legges opp til mest mulig refleksjon og aktiv deltakelse hos deltakerne. Innledningene og teoretiske øktene gjennomføres i plenum, mens praktiske oppgaver gjennomføres i patruljer. Deltakere får oppleve og gi tilbakemelding på veiledningsøkter. Til refleksjon brukes verktøy som lysløype, leirbålsprat, egenevaluering, ord for dagen osv. Patruljeledelsen byttes underveis. Dagen begynner med evaluering av dagen i går og utfordring for dagen i dag.
Veiledning i praksis, signering av veilederavtalen, oppsummering og evaluering av kursets første helg.
En økt der man benytter seg aktivt av praktisk veiledning og ikke forelesning eller andre metoder
Dette tar mellom 3-9 mnd. Praksisperiode med gjennomføring av praksisoppgave.
Målarbeid, kursplanlegging, samarbeid, øvelse i veiledning, evaluering
Deltakere skal delta i stab på et lederkurs og gjennomføre minst en veiledningsøkt alene eller sammen med et annet stabsmedlem. Alle skal ha arbeidet for å nå personlige mål satt i samarbeid med praksisveilederen.
Kursstart, mål for kurset, erfaringsutveksling
Refleksjon rundt tidligere erfaringer fra kurset – individuelt eller felles. Staben bruker krusets symbolikk og særpreg aktivt i kursåpningen.
Repetisjon/fordypning i utvalgte emner fra første kurshelg, forståelse av forbundets prinsipper for ledelse, gruppedynamikk og kommunikasjon.
Det legges opp til mest mulig refleksjon og aktiv deltakelse hos deltakerne. Dagen begynner med evaluering av dagen i går og utfordring for dagen i dag. Veiledning kan gjennomføres som par, normalt i patruljen. En veiledningsøkt bør vare lenge nok til at man får et reelt grunnlag for å vurdere den. Deltakerne og veilederne evaluerer i etterkant. Eventuelle teoretiske økter gjennomføres i plenum med aktiv involvering av deltakere og med påfølgende praktisk øvelse. Til eventuell refleksjon i løpet av dagen brukes verktøy som lysløype, leirbålsprat, egenevaluering, ord for dagen osv.
Kvalitetssikring av kurs, kurslederrollen, stabs- og teambygging, evaluering av kruset.
Rød tråd, symboler og særpreg i kurset og ledertreningen
Diskusjon i patruljer/ i plenum. Teambygging kan diskuteres med bruk av praktiske eksempler fra dette kurset og andre erfaringer den enkelte har. Staben bruker krusets symbolikk og særpreg aktivt i kursavslutningen.
Deltakere velger støttelitteratur ut ifra egen interesse og behov.\ Speiding\ Speiderboka\ Kapitlene under Lov og løfte kan med fordel repeteres med jevne mellomrom så man ikke mister fokus på grunnlaget for speidingen i ens daglige virke med praktiske problemstillinger.\ Scouting for Boys, av Robert Baden-Powell\ Denne boken er et godt grunnlag for å forstå hva Baden-Powell tenkte seg da han startet speiderbevegelsen. Ideene er fremdeles gyldige selv om aktivitetene har endret seg vesentlig på 100 år. Finnes på engelsk i nyopptrykk. ISBN 0-85165-247-6.\ Med barn på tur – Håndbok for veiledere i Barnas Turlag (DNT)\ Boken er først og fremst ment for DNTs egne veiledere, men har mange tips som også vi kan nyttiggjøre oss. Boken tar for seg veiledning, planlegning, lek i naturen og mye annet nyttig. ISBN 82-90339-10-0.\ Trygg i naturen med kart og kompass (Frifo)\ Selv om dette er et opplegg laget for en bestemt anvendelse (kart og kompass), kan det gi et godt grunnlag også for andre områder: Veiledning, instruksjon, lek, konkurranser, progresjon i forhold til alder m.m. Kontakt forbundskontoret NSF.\ Flokklederens arbeidsbok\ Spesielt kapitlene om lek, ramme og seremonier kan anbefales.\ Woodcraft – naturnära scouting – en livsstil\ Et samarbeidsprosjekt mellom de svenske speiderforbundene. Svært god bok orientert mot et program som baserer seg på friluftsliv. ISBN 91-7124-016-0\ Rädda Världen! Help to save the world\ En håndbok i miljøkunnskap for ungdommer. 140 eksperimenter og oppgaver. Samarbeidsprosjekt mellom Verdens naturfond WWF og Svenska Scoutrådet. ISBN 91-9714-922-5\ Sug i magen og livskvalitet, av Gunnar Breivik\ Innspill mot en samfunnsutvikling som skaper stillesittende, passive mennesker. ISBN: 82-10-04617-9\ Det finnes mye bra utenlandsk speiderlitteratur. Spesielt anbefales å se på dansk litteratur (flere forbund). De har laget mange gode tips. NSFs hjemmeside er et godt utgangspunkt for å koble seg videre til utenlandske speiderhjemmesider.\
Speiderbevegelsens historie\ Robert Baden Powell, av Julia Courtney\ Svensk utgave i serien ”De gjorde världen bättre”. Kort og grei biografi om B.-P. med gamle fotografier og litt om speiderbevegelsens utvikling fram til i dag. ISBN 91-7194-881-3\ Baden-Powell – Mannen med de to liv, av William Halcourt og Lady Baden-Powell\ Norsk utgave utgitt i 1966. Biografi skrevet i tett samarbeid med Lady Baden-Powell selv.\ Window on my heart, av Olave, Lady Baden-Powell og Mary Drewery\ Selvbiografi av Lady Baden-Powell gitt ut av det engelske pikespeiderforbundet (The Girl Guides Assosiation) i 1973, Nytrykket flere ganger.\ 250 Million Scouts, av Laszlo Nagy\ WOSMs historie fortalt av den tidligere generalsekretæren Laszlo Nagy. Utgitt 1985. ISBN 0-85013-153-7\ Scouting for Boys, av Robert Baden-Powell\ Beskrevet tidligere i dette vedlegget.\
Veiledning Med barn på tur – Håndbok for veiledere i Barnas Turlag (DNT)\ Beskrevet tidligere i dette vedlegget.\ Veiledning som metode – fåes ved å kontakte forbundskontoret NSF.\
Barn og ungdom\ Ditt kompetente barn, av Jesper Juul\ En håndsrekning til alle voksne som lever sammen med eller samarbeider med barn og unge. ISBN: 82-7391-043-1\ Vi vil prøve verden selv, av Bodil Martens og Egil Sandgren\ En metodebok om barn og medvirkning. ISBN:82-446-0500-6\
Annet\ Footsteps of the Founder\ Små sitat og tegninger fra Baden-Powells liv og virke. Sortert etter stikkord. ISBN 88-7610-047-7\ Yarns by B.-P.\ Et utvalg leirbålshistorier m.m. fra Baden-Powell. Samlet og utgitt av The Scout Association of Australia. ISBN 0-90973265-5\ Vi er en del av jorden\ Høvding Seattles berømte tale til den amerikanske presidenten i 1854. Finnes for eksempel på norsk fra Ex Libris forlag. ISBN 82-7384-350-5\ Mitt hjerte blør for mitt folk\ Høvding Josephs berømte tale i Washington i 1879. Finnes for eksempel på norsk fra Ex Libris forlag. ISBN 82-7384-487-0\
NSF sentralt oppnevner kursleder. Den som skal oppnevnes til kursleder må:\
Kursleder må forplikte seg til å delta på NSFs tilbud om opplæring og videreutvikling for kursledere og -staber. Kursleder setter selv sammen sin stab i samråd med Komite speiding/Forbundskontoret. Denne bør være klar så tidlig som mulig, minst et halvt år før kurset, slik at det blir god tid til stabsarbeid og -utvikling.\
Kursmanual til Ledertrenerkurset, Ledelse i NSF.
Det brukes en evalueringsform hvor deltakere blir invitert til å legge vekt på det positive og gi Forbedringsforslag. Staben evaluerer kurset og egen innsats etter samme prinsipp.