308 Botanisk kunnskap om spiselige ville vekster i Norge

Godkjent for 40-50 timer  |  5-20 deltakere

Mål, læringsmål

På kurset vil deltakerne gjennomgå ca. 130 viltvoksende planter (matplanter og giftplanter) fordelt på 35 slekter, det vi kaller "nyttevekster" og deres dobbeltgjengere. Deltakerne skal lære å gjenkjenne bladgrønnsaker, krydder-, teplanter og matpynt og vite hvilke plantefamilier de tilhører. De skal også få en innføring i etnobotanikk og hvordan plantene har vært brukt gjennom tidene.

Målgruppe og forkunnskaper

Målgruppen er personer med interesse for botanikk og mat. Man bør ha noe kunnskap og erfaring med mat av ville vekster, minimum innholdet i kurset "Mat av ville vekster". Vi ønsker også at deltakerne skal være interessert i å bidra som tur- og kursleder på NSNFs nyttevekst-aktiviteter lokalt.

Kursinnhold

Kurset er en presentasjon av grunnleggende botanikk og en gjennomgang av plantefamiliene med våre viktigste nyttevekster og deres dobbeltgjengere. Det er bygd opp over fem temaer, som ikke nødvendigvis må presenteres i egne deler. Ved en miks av forelesning, demonstrasjoner og ekskursjoner ønsker vi å få til en dynamisk gjennomgang av innholdet gjennom kurset som en helhet.

  1. Grunnleggende botanikk
    • morfologi (plantenes utseende - rot, blad, blomst)
    • generelt om karsporeplanter
    • generelt om nakenfrøete planter
    • generelt om dekkfrøete planter, enfrøbladete og tofrøbladete
    • hva som er kjennetegnene for de forskjellige plantefamiliene

  2. Økologi (voksesteder).
    • plantenes ulike krav til voksested
    • planter langs elve- og bekkekanter;
    • planter på skrotemark
    • planter i skog og i skog
    • strandplanter, toleranse for salt
    • forvillete planter
    • fremmedarter (uønsket)

  3. Systematisk gjennomgang av plantefamilier og nyttevekstarter
    Dette vil være hoveddelen i kurset. Vi skal lære om cirka 130 arter i 35 slekter og i så langt det er mulig få førstehåndserfaring med artene. Gjennomgangen kan følge systematisk botanikk, med karsporeplanter, nakenfrøete planter, tofrøbladete og enfrøbladete planter. Forvekslingsarter vil også bli behandlet.

Karsporeplanter
• Bregner (strutseving, sisselrot, einstape
• Sneller (åkersnelle/kjerringrokk, engsnelle)

Frøplanter, nakenfrøete
• Furufamilien (barlind, furu, gran)
• Sypressfamilier (einer)

Frøplanter, dekkfrøete, tofrøbladete
• Porsfamilien (pors)
• Bjørkefamilien (bjørk)
• Almefamilien (alm)
• Neslefamilien (stornesle=brennesle, linesle, smånesle)
• Hampefamilien (humle)
• Slireknefamilien (krushøymol, engsyre, småsyre, fjellsyre, harerug, parkslirekne)
• Meldefamilien (meldestokk, stolt Henrik, tangmelde, strandmelde, salturt)
• Nellikfamilien (strandarve, skogstjerneblom, vassarve)
• Korsblomstfamilien (løkurt, russekål, vinterkarse, engkarse, bekkekarse, skjørbuksurt, gjetertaske, pengeurt, vårpengeurt, strandreddik, strandkål)
• Bergknappfamilien (rosenrot, smørbukk, hvitbergknapp)
• Rosefamilien (mjødurt, jordbær, bringebær, Rosa spp. (roseslekten), marikåpe, rogn)
• Erteblomstfamilien (hvitkløver, alsikekløver, rødkløver, skogkløver), vikkeslekten og erteknappslekten
• Gjøkesyrefamilien (gjøkesyre)
• Lønnefamilien (spisslønn)
• Lindefamilien (lind – flere arter)
• Fiolfamilien (fioler Viola spp., stemorsblomst)
• Mjølkefamilien (geitrams)
• Skjermplantefamilien (hundekjeks, hundepersille, giftkjeks, spansk kjørvel, karve, jordnøtt, skvallerkål, kvann, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks)
• Nøkleblomstfamilien (marianøkleblom og de andre nøkleblomstene)
• Maurefamilien (myske, klengemaure)
• Rubladfamilien (forglemmeiei, østersurt)
• Leppeblomstfamilien (korsknapp, døvnesle, bergmynte, timian, mynteslekten)
• Kjempefamilien (groblad, dunkjempe, strandkjempe)
• Klokkefamilien (storklokke, ugrasklokke, blåklokke)
• Korgplantefamilien (strandstjerne, ryllik, tunbalderbrå, prestekrage, burot, borreslekten, turt, løvetann, tistler)

Frøplanter, dekkfrøete, enfrøbladete
• Sauløkfamilien (fjøresauløk)
• Dunkjevlefamilien (bred dunkjevle)
• Løkfamilien (ramsløk, vill-løk, strandløk, seiersløk)
• Starrfamilien (skogsivaks)
• Grasfamilien (marigras, gullaks)

Kurset skal ha en gjennomgang av giftplanter. Dette kan gjøres i en egen forelesning eller som en integrert del av plantefamilie-gjennomgangen.

  1. Etnobotanikk
    Historikk og tradisjon om plantenes betydning for tidligere norsk kosthold.

  2. Kurs- og turledelse
    En viktig målsetting med kurset er å gjøre deltakeren så trygg på stoffet at han eller hun selv kan være tur- og kursleder. Vi legger derfor opp til å ha en egen del som går på hvordan man planlegger og gjennomfører kurs og turer.

Arbeidsmåte

  • Veiledning med instruktør/lærer
  • Instruksjon med lærer
  • Forelesning
  • Gruppearbeid
  • Diskusjon
  • Demonstrasjon
  • Praktisk trening/arbeid

NSNF søker i sine kurs å få en god blanding av teori og praksis. Kurset vil derfor bruke flere læringsmetoder:
• Forelesninger
• Demonstrasjon av bladformer, røtter og blomster med fysisk material
• Demonstrasjon av slekter og arter med levende materiale
• Ekskursjoner
• Bestemmelsesøvelser individuelt og i gruppe

Kurset kan organiseres som en kursrekke og/eller man legge opp til helgesamlinger. Det er også mulig å legge deler av teori til den kalde årstid, og bruke mer tid på feltarbeid i de grønne årstidene. Det gir best mening å legge større deler av kurset til våren fordi plantene da er på sitt mest typiske og beste, men det er ingenting i veien for å jobbe med plantemateriale fra sommer- eller høstsesongen også.

Lenker til eksempler på kursprogram

Krav til lærer/instruktør

Kursleder må ha gode botaniske kunnskaper. Det er en fordel om han eller hun har kursleder på "Mat av ville vekster" eller tilsvarende kurs eller vært turleder på nyttevekst-turer. Om man har anledning til to kursledere, kan den ene gjerne være botaniker og den andre ha praktisk erfaring med bruk av nyttevekster.

Læringsressurser

NSNFs eget kompendium «Spiselige ville vekster i Norge» av Hanne Edvardsen, Anna-Elise Torkelsen, Nikolai Kolstad og Ulla-Britt Bøe blir hovedboken til dette kurset. Det er under arbeid og er planlagt trykket innen påske 2019. Muligheten for forhåndsbestilling vil snart blir kunngjort.

Som en grunnbok anbefales også en stor flora. To er i normalt salg.

Gyldendals store nordiske flora (ny utgave i 2018)
Bo Mossberg (illustratør); Lennart Stenberg (forfatter)

Norsk flora (2005)
Johannes Lid (tekst), Dagny Tande Lid (illustratør), m. flere.

Ellers finnes det mange større og mindre støttebøker. Mange slike bøker har et kort liv i bokhandelen og man må ofte lete litt for å få tak i dem. Søk på biblioteket og i større nettbokhandler for å finne fram.

I Sopp og nyttevekster, 2016, Årg. 12, nr. 1, pp.26-31 finnes det en gjennomgang av alle bøkene som var i salg på tidspunktet (lenke kommer)

Kvalifiserende/test/eksamen

Forbundet vil utvikle en form for eksamen som kan kvalifisere til tittelen "nyttevekstkyndig". Planen er å ha dette klart til sommeren 2020.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

  • Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  • Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  • Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet.
  • Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.