Elvepadlekurset Fossekallen

Ferd:

• synfaring, lese og forstå elva, padling av stryk
• Middag
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Første dag med nedoverferd.
• Kort innledning/instruksjon og praktiske øvelser og samarbeidsoppgaver.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

5. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd (synfaring og vurdering av stryk, organisering og avgjørelser, linjevalg, padling av stryk)
• Primitiv mat:
  -Innbakt pizza på bål
  -Ferd (forts)
  -Jegerbålet
• Nyingen (kløyvingsteknikker med øks)og temamiddag;
  -Byggmelsgrøt
  -Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Andre dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

6. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd (Mer om vurdering av landingsplasser, gruppeprosess ved elva/synfaringen, sikkerhet, vending i bakevjer)
• Primitiv mat: bruk fantasien
• Ferd: gruppa overtar styringen og alle vurderingene

Arbeidsform og gjennomføring:

• Tredje dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

7. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd
• Primitiv mat
• Berging av kano med kasteline og solopadling
• Middag
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Fjerde dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Gruppa styrer/har ledelsen — mer fortløpende padling og synfaring. Sporløs ferdsel.

8. samling
TmL: 5
TuL: 1
Tema:
Kursavslutning

Stikkord:

• Kursevaluering
• Rydde og pakke sammen
• Kursavslutning

Arbeidsform og gjennomføring:

Aktiv deltakelse i evalueringen (tre positive og en utfordring) og i oppryddingen.

Aktuell litteratur til støtte for lærer/instruktør:
Læremåte:
Vi vil benytte veiledning som metode av tre grunner:

1. Fordi det er speidingens metode (1).
2. Fordi det er friluftslivets metode.
   I kanopadling blir det den naturlige læremåten fordi kanopadling inneholder en rekke TAUSE dimensjoner eller såkalt taus kunnskap. Dvs. at ikke all viten om kanopadling kan gis en språklig form. EKS. Hvordan unngår du å velte på sykkel? Å si at du svinger motsatt vei forklarer ikke alt det du egentlig gjør. Vi trenger opplevelsen og erfaringen av hvordan situasjonen løses. Mao kan ikke vi fortelle eller instruere bort hvordan vi padler kano, men vi kan legge til rette for å lære det bort ved å: skape egenaktivitet, vise, gjøre oppmerksom på muligheter, ta tak i situasjoner – mao. Veilede!
3. NSF har valgt veiledning som metode fordi organisasjonen ønsker å gi medlemmene et tilbud ut over enkeltstående aktiviteter og opplevelser. NSF vil også gi rom for personlig utvikling. Det ligger i formålsparagrafen. I tillegg må ledelsesformen være i tråd med NSFs og verdensorganisasjonenes verdigrunnlag.

Pionerene innen friluftslivspedagogikk ønsket å gjøre ting på en måte som også formidlet holdninger, tenker, refleksjon og verdier (70-tallets livsstilskritikere)– derfor ble veiledning framholdt som friluftslivets metode. (det var disse som først begynte å ”benytte” friluftslivet som bevisst metode i institusjoner/organisasjoner.

NB: det siste kan og forklares ved at speiderbevegelsen tok det første skritt i retning av friluftslivundervisning og at de utenomspeiderlige pionerene skulte til speiderbevegelsen (Frislid 1981 og Wold 2001)

Historie:

• Padling med åpen kano i elv ble faktisk innført til nordisk friluftsliv via speiderbevegelsen i Norge. (Moe 1979, Køhn 2000, Wold 2001). (Speiderbevegelsen stod for innføring av mange fremmedelement i friluftsliv: bruk av telt, kano, brekurs, kanokurs, FLOKKforetagende (mange på tur – bryter med NANSENs tanker som vi bygde på her til lands (i skogensomheten er det at de virklige karakterer dannes)).
• Første kanotur i Norge: 1881. Tre engelske overklassemenn (Tre i Norge ved to av dem) De padla fra Espedalen/Vinstra til Memurubu i Jotunheimen.
• Stille til: Roverspeidermoot i Skjåk i 1949. Kanadiske rovere demonstrerte åpen kano i elv. Dette ga støtet til en tur til Vansjø i østfold hvor to gutter fra 6. larvik var med.
• I 1956 tok kanosporten av etter at de to larviksguttene padlet fra larvik til Nilens kilder i en selvbygget spantekano kalt ”Viking”. Turen ble gjennomført med glans og bidro til en speider og kanoboom i Vestfoldspeiderene som spredte seg noe.
• 1985: Atle og Torill Graff startet fossekallen etter et lignende livsstils kurs i Argaladeibevegelsen (svensk utløper fra speiderbevegelsen) (Holdt av en svenske speidere (Nalle)). Det ble det første kanokurs i Norge og speiderbevegelsen var alene om det intill friluftslivstudiet i Bø startet med kanoopplæring. (Ståle og Nalle)

Ramme:

• "Tre i Norge ved to av dem" av W.J. Clutterbuck og J.A. Lees