På skredworkshopen får deltakerne innsikt i videregående opplæring om skred. Deskal bli utfordret på skredvurdering gjennom et praktisk opplegg, hvor store deler av kurset foregår ute i fjellet. Deltakerne lære om kameratredning, snøstabilitet, terrenggjenkjenning, turplanlegging og menneskelig faktor de må kunne ta med i sin vurdering.
Toppturfolk som har tatt grunnkurs skred og ønsker å tilegne seg mer kunnskap og utveksle erfaringer med andre skifolk.
1. samling
Timer med lærer: 10
Tema
Skredvurdering i praksis. Grunnleggende skredlære. Turplanlegging.
Stikkord
Skredvurdering skjer ute på tur. Grunnleggende skredlære og turplanlegging er teoriøkter.
Arbeidsform og gjennomføring
Deltakerne skal selv planlegge og lede turer, men erfarne instruktører veileder gruppen og utfordrer og bevisstgjør på de valgene som blir tatt(evt. ikke blir tatt). Teoritemaene er tavleundervisning med påfølgende diskusjon.
Problemstillinger
Problemstillingene går på de valgene som blir gjort og vil i stor grad være styrt av gjeldende vær og skredforhold.
2. samling
Timer med lærer: 12
Tema
Skredvurdering i praksis. Videregående skredlære. Turplanlegging.
Stikkord
Skredvurdering handler om terreng, rute-/sporvalg, gruppedynamikk, snøkjennskap, kameratredning.
Videregående skredlære varierer, men vil som regel utdype et av temaene under skredvurderingen.
Turplanlegging problematiserer morgendagens turmål.
Arbeidsform og gjennomføring
Deltakerne skal selv planlegge og lede turer, men erfarne instruktører veileder gruppen og utfordrer og bevisstgjør på de valgene som blir tatt (evt. ikke blir tatt). Teoritemaene er tavleundervisning med påfølgende diskusjon.
Problemstillinger
Problemstillingene går på de valgene som blir gjort og vil i stor grad være styrt av gjeldende vær og skredforhold. Gruppene vil også dele seg inn etter ulike temaer som de ønsker å fordype seg i, kan for eksempel være en gruppe med snøstabilitet, en på kameratredning og en på orientering.
3. samling
Timer med lærer: 8
Tema
Skredvurdering i praksis
Stikkord
Ny praktisk økt på fjellet. Gruppa utfordres på de punktene de trakk frem som viktige dagen før, samt ting som naturlig dukker opp når man er på fjellet.
Arbeidsform og gjennomføring
Praktisk økt styrt av deltakerne, men med veiledere som utfordrer, bevisstgjør og ivaretar sikkerheten. Kort oppsummering og evaluering av økten når man kommer ned fra fjellet. Oppsummerer de viktigste læringsmomentene.
Problemstillinger
Problemstillingene går på de valgene som blir gjort og vil i stor grad være styrt av gjeldende vær og skredforhold. Gruppene vil også dele seg inn etter ulike temaer som de ønsker å fordype seg i, kan for eksempel være en gruppe med snøstabilitet, en på kameratredning og en på orientering.
Skredfare, av Markus Landrø. Den lille snøskredboka av Kjetil Brattlien. For spesiellt interesserte: Staying alive in avalanche terrain - Bruce Temper. Snow sense - Jill Fredston & Doug Fesler. Snø, snøskred og redningstjeneste - Norges røde kors hjelpekorps. The avalanche handbook - David McClung & Peter Schaerer. www.snoskred.no
Se innhold
Kursleder skal være godkjent skredinstruktør på nivå 1 i nasjonal standard, og ha erfaring fra tidligere grunnkurs/workshop. De øvrige instruktørene må minimum ha gjennomført første del av instruktørutdanning, med anbefaling om å kunne lede egne grupper på workshop.
Evaluering skjer i plenum de to første kveldene og gruppevis etter endt kurs siste dagen. Gruppevis evaluering siste dagen skjer av praktiske årsaker siden folk gjerne er ferdig til ulike tider.
Skred er et fag som krever mye praktisk erfaring. Skredworkshop skiller seg litt fra et ordinært kurs med at deltakerne har en veldig aktiv rolle, mens instruktørene under store deler av kurset fungerer som veiledere som kun skal utfordre og bevisstgjøre rundt de valgene som blir tatt. På den måten får deltakerne “prøve og feile” i et miljø hvor det egentlig ikke er rom for dette (instruktørene stopper deltakerne før de evt. havner i situasjoner hvor de ikke burde være).