346 Lær deg matsoppene. Grunnkurs i soppkunnskap.

Godkjent for 10-20 timer  |  5-15 deltakere

Mål, læringsmål

Hovedmålet med kurset er at deltakerne skal lære å kjenne et utvalg gode matsopper og de farligste giftsoppene. Etter kurset skal deltakerne føle seg trygge på disse artene, kunne plukke dem og bruke til mat.

Andre læringsmål:

  • Forstå enkel gruppering av sopper: skivesopper, rørsopper, ribbesopper, poresopper, røyksopper, andre
  • Kjenne betegnelsene for soppens forskjellige deler: stilk, hatt, skiver, rør, porer, ring, hylster, mycel, etc
  • Skjønne hva sporer er og betydningen av sporepulverfarge for artsbestemmelse
  • Forstå forskjellen på soppen man plukker (fruktlegemet) og hele organismen (mycelet under jorden + fruktlegemet)
  • Forstå forskjellene på parasittsopp, strøsopp og mykorrhizasopp
  • Forstå at forskjellige arter sopp lever i forskjellige naturtyper
  • Lære å sanke og oppbevare sopp så matkvaliteten bevares best mulig
  • Få god opplevelse av hvordan sopp stelles og enkelt kan brukes på kjøkkenet

Det er et klart ønske at kurset skal inneholde praktisk matlaging ute i naturen.

Målgruppe og forkunnskaper

Kurset passer for alle og krever ingen forkunnskaper. Medlemmer i Norges sopp- og nyttevekstforbund skal få redusert pris om kurset har deltakeravgift.

Kursinnhold

Vi ønsker ikke å lage en fast liste over sopper man «skal gjennom». Hvert konkrete kurs må ta utgangspunkt i det som faktisk finnes der man legger turene. Det gir bedre læring når deltakerne kan kjenne, lukte og ta på soppene enn å bli fortalt hvordan de ser ut.

Innholdet har tre hovedtemaer:

  1. De vanlige og trygge matsoppene
    Kantareller, steinsopper, piggsopper, skrubber, kremler og risker o.a – i alt ca 6-10 arter. Et godt kurs skal la deltakerne møte flest mulig av disse artene flere ganger, sånn at man forstår variasjonene i form og utseende selv innenfor enkeltartene. Viktige arter man ikke finner på kurset må presenteres med bilder. Viktige «dobbeltgjengere» vises eller omtales.

  2. De farligste giftsoppene
    Hvit fluesopp, grønn fluesopp, og giftslørsoppene. Andre giftsopper presenteres når man finner dem: rød fluesopp, brun fluesopp, flatklokkehatt, pluggsopp, panterfluesopp, etc. Viktige arter man ikke finner på kurset må presenteres med bilder. Forskjellene mellom sjampinjonger og fluesopper må presiseres.

  3. Sanking, oppbevaring og matlaging
    Kurset skal ha en praktisk retning ved at kunnskapen man får setter deltakeren i stand til å ta med matsoppen hjem og lage et måltid, eventuelt konservere til senere bruk.

Selv om man alltid finner mange andre og spennende arter på turene, så ton ned navn og annen mykologisk kunnskap om disse. Hold fokus på det kurset skal handle om - trygge og gode matsopper og de farligste giftsoppene. Målet er at deltakerne skal lære mest mulig om disse, ikke bli presentert for fragmentariske og tilfeldige kunnskapsbrokker fra soppens verden.

Det er også viktig å finne balansen mellom å formidle gleden over å finne matsopp mot å skremme med de farlige. Deltakerne skal få respekt for giftsoppene, men ikke frykt for å plukke sopp.

Vår organisasjon er flinkere på formidling av soppkunnskap enn matlaging. Husk at for en nybegynner er det utrolig inspirerende og motiverende å få øve seg på å lage noe av det han eller hun selv har sanket. Derfor er det et mål å få til praktisk matlaging sammen i gruppen. Det skal veldig lite til for å lage en soppsuppe ute i skogen – eller et soppsmørbrød eller soppomelett. Se gratisheftet «Trygge matsopper, farlige giftsopper» for å få tips. Du kan gjøre alle ingrediensene ferdig hjemme, ha med i plastposer og så mikse på stedet over et bål eller en primus.

Arbeidsmåte

  • Veiledning med instruktør/lærer
  • Instruksjon med lærer
  • Gruppearbeid
  • Diskusjon
  • Demonstrasjon
  • Praktisk trening/arbeid

Vi anbefaler at så mye som praktisk mulig av kurset holdes ute i naturen. Det er praktisk å starte og oppsummere inne, men det gir bedre læring og større engasjement når man integrerer teorien underveis på turene. Tenk derfor gjennom hvor mye du egentlig trenger å være innendørs?

For at alle skal ha tilgang til kursleder underveis er det fornuftig å ikke ha flere 10 deltakere hvis man holder kurset alene, og opptil 15 deltakere hvis man har en assistent.

Kurset kan organiseres over flere kvelder eller en helg eller to. Vår anbefaling er minimum to samlinger og maksimum fire samlinger. Vår erfaring er at det kan være enklere å få deltakere til et kursopplegg som er konsentrert (f.eks. to lange dager på samme helg) enn å organisere det på flere kvelder over 2-3 uker.

Lenker til eksempler på kursprogram

Sjekk på https://soppognyttevekster.no/kalender/ for aktuelle kursprogram.

Krav til lærer/instruktør

Kursleder skal være autorisert soppkontrollør og ha erfaring som leder av soppturer.

Læringsressurser

Et kurshefte for deltakerne med en tilhørende powerpointpresentasjon for kursleder er under utvikling. Informasjon om framdriften sendes ut på mail til foreningene.

Inntil videre må vi basere oss på det som foreligger av materiell. Dette er minimumsløsningen:

Vi anbefaler likevel en litt mer omfattende grunnbok, slik at deltakerne har mulighet til å komme litt videre med kunnskapen. Det er viktig å ha en oppdatert soppbok, og helst en som er skrevet for norske forhold. Da vet man at man har oppdatert kunnskap. Soppbøker er ferskvare, og titler kommer og går. Her er noen av de nyeste som er på markedet nå:

  • Gro Gulden og Per Marstad: Soppboka. Cappelen Damm 2018. ISBN: 9788202581442
  • Anne Beth Scheen: Sopp – plukk &bruk, plukk sikkert, bruk godt. Gursli Berg Forlag 2018. ISBN 9788293311461
  • Anna-Elise Torkelsen og Hermod Karlsen: Sopp (i skog og mark). Vigmostad Bjørke 2019. ISBN: 9788241930393
  • Per Marstad: Sopphåndboka. Tun Forlag 2011. ISBN 978-82-52933383.

Kvalifiserende/test/eksamen

Vi anbefaler å avslutte kurset med en uformell prøve med artene man har gjennomgått. Kursbevis deles ut etter fullført kurs.

Eventuelle merknader

Kurset er en ny utgave av tidligere 9583 Sopp – grunnkurs.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

  • Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  • Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
  • Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering.
  • Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  • Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.