Mål, læringsmål

Kurset er Norges sopp- og nyttevektsforbunds høyeste nivå på utdanning innen nyttevekster og etnobotanikk. Deltakerne skal gjennomgå ca. 130 viltvoksende planter (matplanter og giftplanter) fordelt på 35 slekter, det vi kaller "nyttevekster" og deres dobbeltgjengere. Deltakerne skal lære å gjenkjenne bladgrønnsaker, krydder-, teplanter og matpynt og vite hvilke plantefamilier de tilhører. De skal også få en innføring i etnobotanikk og hvordan plantene har vært brukt gjennom tidene.

Målgruppe og forkunnskaper

Målgruppen er personer med interesse for botanikk og mat. Man bør ha noe kunnskap og erfaring med mat av ville vekster, minimum innholdet i kurset "Mat av ville vekster". Vi ønsker også at deltakerne skal være interessert i å bidra som tur- og kursleder på NSNFs nyttevekst-aktiviteter lokalt.

Kursinnhold

Rammen for kurset er 30 til 40 timer. Vi anbefaler at man strekker seg mot 40 timer, som også inkluderer feltarbeid og ekskursjoner. Her er et forslag til rekkefølge og fordeling av de andre temaene på kurset, med utgangspunkt i en tidsbruk på 40 timer fordelt på 10 timer botanisk teori og 30 timer med direkte artskunnskap. Artskunnskap kan demonstreres både ved å ha med friskt material inn i undervisningsrommet eller ved feltarbeid og ekskursjoner ute i naturen.

Teori - 10 timer
Karplantene
Plantens deler
Blomstens deler
Frukttyper
Nyttevekstenes næringsverdi
Nyttevekstenes innholdsstoffer
Bærekraftig sanking
Lovverk
Kildekritikk

Etnobotanikk: bruken av ville nyttevekster til mat, både før og nå omhandles generelt i teoribolken, men kan også nevnes spesielt for de ulike vekstene samtidig med at de ulike plantene omhandles, enten med friske planter, bilder, herbarium eller ute i felt. Andre tema fra teoribolken eksemplifiseres også ute i felt, som morfologi og bærekraftig sanking.

Artskunnskap – 30 timer
Fordeling av artene på plantelisten kan være slik, cirka:

• Frøplanter, nakenfrøede - 2 timer
• Frøplanter, dekkfrøede, enfrøbladete - 5 timer
• Frøplanter, dekkfrøede, tofrøbladete -17 timer
• Karsporeplanter - 2 timer
• Giftplanter - 4 timer

Praktisk gjennomføring
Nedenfor følger noen konkrete forslag til fordeling av dager og timer for kurset, som et utgangspunkt for det opplegget som passer for dere. De dagene man er ute i felt må man beregne reisetid til dagsplanen. Det er god tidsbruk at ikke reisetid overskrider 1,5 timer i løpet av en dag.

Scenario 1 ( En eller to frittstående kursdager pluss to kurshelger, lør-søn)

Dag 1
Teori (8t)

Denne delen kan også deles på to ettermiddager á 4 t.

Helg 1
Dag 1 fortsettelse teori, gjennomgang nyttevekster (8t)
Dag 2 Gjennomgang nyttevekster (8t)

Helg 2
Dag 1 Gjennomgang nyttevekster (8t)
Dag 2 Gjennomgang nyttevekster, giftplanter (8t)

Scenario 2 (to helger, fre-søn og lør-søn)

Helg 1
Dag 1 Teori (6t)
Dag 2 Fortsettelse teori, gjennomgang nyttevekster (10t)
Dag 3 Gjennomgang planter (8t)

Helg 2

Dag 1 gjennomgang nyttevekster (8t)
Dag 2 gjennomgang nyttevekster, giftplanter (8t)

Scenario 3 (tre helger, lør-søn)

Helg 1
Dag 1 Teori (5t)
Dag 2 Fortsettelse teori, gjennomgang nyttevekster (7,5t)

Helg 2

Dag 1 (7,5t) Gjennomgang nyttevekster
Dag 2 (7,5t) Gjennomgang nyttevekster

Helg 3
Dag 1 (7,5) Gjennomgang nyttevekster
Dag 2 (5t) Gjennomgang giftplanter

Scenario 4 (7 dager, rundt 6 timer hver dag, f. eks ettermiddag fra 15.30 til 21.30)

Dag 1 Teori

Dag 2 Teori

Dag 3 Gjennomgang nyttevekster

Dag 4 Gjennomgang nyttevekster

Dag 5 Gjennomgang nyttevekster

Dag 6 Gjennomgang nyttevekster

Dag 7 Gjennomgang giftplanter

Arbeidsmåte

• Veiledning med instruktør/lærer
• Instruksjon med lærer
• Forelesning
• Gruppearbeid
• Diskusjon
• Demonstrasjon
• Praktisk trening/arbeid

NSNF søker i sine kurs å få en god blanding av teori og praksis. Kurset vil derfor bruke flere læringsmetoder:

• Forelesninger
• Demonstrasjon av bladformer, røtter og blomster med fysisk material
• Demonstrasjon av slekter og arter med levende materiale
• Ekskursjoner
• Bestemmelsesøvelser individuelt og i gruppe

Hold gjerne kurset ute i naturen, i den grad dette er mulig. Dette gir en nærhet til plantene og miljøet de lever i og gjør det enklere for kursdeltakerne å etter kurset finne plantene på egen hånd. Å holde kurset utendørs gir også et godt bilde av hvor lokal mat dette faktisk er, det gir også ekstra hygge og fysisk aktivitet. Tenk litt kreativt rundt mulighetene for å holde kurset ute, kanskje kan laminerte bilder av vekstene brukes som læringsverktøy ute? Powerpoint ute er det også mulig å få til, forutsatt at lysstyrken er god nok. Måltider i løpet av kurset kan gjerne være basert på eller i hvert fall inneholde ville nyttevekster. Er man ute i felt kan man tilberede på primus eller bål.

Læringsforum: Vi oppfordrer alle kursdeltakere til å delta aktivt på Facebooksiden ”Nyttevekstkyndigkurs - for kursdeltagere, kandidater og kursledere” som et forum for alle kursdeltakere og kursledere der en kan gjennomføre øvingsoppgaver, få svar på spørsmål og bli motivert til studier.

Tidsperiode: Hoveddelen av kurset bør avvikles i den perioden plantene er å finne friske i naturen. Det kan være våren, sommeren eller høsten. Mer eksakt vil det også avhenge av hvor i landet og i hvilket geografisk område kurset holdes. Kurset kan med fordel planlegges rundt dette. Hvilke områder kan man finne plantene fra pensum og når?

Det er ønskelig at flest mulig av plantene kan vises ute i felt, men dette er ikke alltid mulig å få til. Der dette ikke går å vise plantene ute i felt kan eksemplarer hentet inn fra andre steder, fotografier/ tegninger og herbarium brukes.

Kurset kan organiseres som en kursrekke og/eller man legge opp til helgesamlinger. Det er også mulig å legge deler av teori til den kalde årstid, og bruke mer tid på feltarbeid i de grønne årstidene. Det gir best mening å legge større deler av kurset til våren fordi plantene da er på sitt mest typiske og beste, men det er ingenting i veien for å jobbe med plantemateriale fra sommer- eller høstsesongen også.

Teoridelen kan også legges til den kalde årstid, og det vil være mulig å spre kurset over to år, om man ønsker det.

Lenker til eksempler på kursprogram

Krav til lærer/instruktør

Kursleder må ha gode botaniske kunnskaper. Det er en fordel om han eller hun har kursleder på "Mat av ville vekster" eller tilsvarende kurs eller vært turleder på nyttevekst-turer. Om man har anledning til to kursledere, kan den ene gjerne være botaniker og den andre ha praktisk erfaring med bruk av nyttevekster.

Læringsressurser

Kompendiet Botanisk kunnskap om bladgrønnsaker, krydderplanter, teplanter og matpynt (Torkelsen, Edvardsen, Kolstad og Bøe), NSNF 2020. Kompendiet bestilles på Norges Sopp- og Nyttevekstforbund sin nettside.

Powerpoint presentasjon basert på kompendiet (lenke kommer)

Herbarium som kan lånes ved forespørsel hos Norges sopp- og nyttevekstforbund

Som en grunnbok anbefales også en stor flora. To er i normalt salg.

Gyldendals store nordiske flora (ny utgave i 2018)
Bo Mossberg (illustratør); Lennart Stenberg (forfatter)

Norsk flora (2005)
Johannes Lid (tekst), Dagny Tande Lid (illustratør), m. flere.

Ellers finnes det mange større og mindre støttebøker. Mange slike bøker har et kort liv i bokhandelen og man må ofte lete litt for å få tak i dem. Søk på biblioteket og i større nettbokhandler for å finne fram.

I Sopp og nyttevekster, 2016, Årg. 12, nr. 1, pp.26-31 finnes det en gjennomgang av alle bøkene som var i salg på tidspunktet (lenke kommer)

Heftet ”Råd og vink for kursledere og instruktører”. Dette finner du Studieforbundet Natur og Miljø sin nettside under "Arrangørhjelp"

Kvalifiserende/test/eksamen

Etter kurset kan man gå opp til en frivillig prøve og få status som «nyttevekstkyndig» med mulighet for å være kurs- og turleder på arrangementer i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Planen er å ha denne klar sommeren 2020.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

• Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
• Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
• Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet.
• Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.