1673 Trinn 3: Praktisk speiderledelse
Mål:
Målet med Trinn 3 er at deltakerne gjennom patruljearbeid får innsikt i og erfaring med speidingens ide og blir bevisst på veiledning som ledelsesform, speidingens verdigrunnlag og speidermetoden.
Målgruppe:
Enhetledere i Norges speiderforbund bør ta dette kurset. Du må ha tatt Trinn 1 og Trinn 2 i før du tar Trinn 3.
Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i Voksenopplæringsloven
- Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
- Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
- Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering.
- Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
- Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
Antall deltakere:
Studieplanen er utarbeidet for 5 til 15 deltakere. Det vil ikke utbetales tilskudd til dette kurset dersom færre enn 3 deltakere fullfører kurset.
Eventuelle merknader:
En måte å sikre at deltakerne når målene for kurset på og lærer elementene i learning by doing er at kurset legges opp som en tur eller et prosjekt hvor deltakerne planlegger, gjennomfører og evaluerer turen/prosjektet og veilederne skaper rom for refleksjon gjennom hele kurset.
Speiderne er ressurser og drivkrefter i kurset. Det er derfor viktig at veilederne skaper sitasjoner hvor de kan oppdage deltakernes ressurser og bruker tid på å la deltakerne bruke sine ressurser i løpet av kurset.
1. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
Åpning av kurset
Stikkord:
Kort presentasjon, utdeling av material, diskusjon, aktivitet «fisken som speiderleder», intervju og presentasjon.
Arbeidsform og gjennomføring:
Kort presentasjon, utdeling av material, diskusjon, aktivitet «fisken som speiderleder», intervju og presentasjon.
Problemstillinger:
I denne økten skal: • Deltakerne ønskes velkomne til kurset og få en kort presentasjon av kursleder, veileder og andre kursdeltaker.
• Deltakerne bli lagt merke til og oppleve at deres egenskaper vil komme kurset til gode.
• Deltakerne få utdelt material til kurset.
• Kursleder og veileder studere patruljens samlede atferd i praktisk aktivitet.
Til veilederne
Å tenke på i løpet av økten:
Deltakerne har behov for å bli lagt merke til og oppleve at deres egenskaper vil komme kurset til gode.
Deltakere kan vegre seg mot å fortelle om egne erfaringer. Det er derfor viktig å skape en god dialog hvor en støtter de valg deltakerne har tatt. Enhver erfaring som deles kan komme til nytte når patruljene skal etableres og senere i kurset.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hvis du er deltaker, hva forventer du deg av å møtes for å gjennomføre noe sammen?
Hvordan kan vi legge opp Speiderlederkurset slik at deltakerne selv er aktive i læringsprosessen?
Hvordan kan kursstaben best mulig oppdage kunnskaper og erfaringer hos deltakerne slik at ressursene kan utnyttes positivt i kurset?
2. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
Presentasjon av kurset og patruljeinndeling
Stikkord:
Mål og arbeidsmetode Veiledernes rolle, deltakernes ansvar
Joharis vindu
Intervju, knytting av erfaringer Diskusjon
Patruljeinndeling
Diskusjon
Arbeidsform og gjennomføring:
Presentasjon med flippoverblokk og tusj
Problemstillinger:
Å tenke på i løpet av økten:
Veiledere noterer stikkord i løpet av diskusjonen til bruk seinere i kurset. På stabsmøtet senere på kvelden kan veilederne omdisponere kursets stoff så det passer nivået til deltakerne.
Veiledning i speidersammenheng er basert på speidingens verdigrunnlag.
Erfaringssirkelen kan være et nytt begrep for deltakerne. For å konkretisere denne kan en sirkel med tau eller en sirkel markeres på bakken og de 6 elementene i erfaringssirkelen markeres. Gjennom kursets gang stopper veilederne opp for å bevisstgjøre deltakerne hvor de er i erfaringssirkelen.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva kan være grunnen til at veiledning som ledelsesform (inkl erfaringssirkelen) og speidermetoden inngår i kursets mål?
Hvordan kan veilederne legge til rette for at deltakerne opplever hvordan de går gjennom erfaringssirkelen i løpet av kurset?
Hva betyr verdibasert veiledning?
Hvordan kan Speidermetoden forstås som en ramme for speiderarbeidet?
Hva oppnår vi ved å la deltakerne dele seg inn i patruljer selv?
Når kan det være nødvendig å overstyre deltakernes patruljeinndeling?
Hvordan kan vi overføre erfaringer fra arbeidet i patruljene til annet arbeid i speidersammenheng?
Hvordan kan vi skape en diskusjon slik at deltakerne innser at alle er ressurser for hverandre og at det er en styrke for patruljen å ha personer med forskjellig kunnskap og erfaringer?
3. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
Praktisk oppgave i veiledning
Stikkord:
Oppgaven er mer en oppgave for å vise hva som skjer i en patrulje enn det å løse/gjennomføre en praktisk oppgave.
Arbeidsform og gjennomføring:
Patruljevis gjennomføring av en praktisk oppgave.
Problemstillinger:
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva betyr det å:
Legge forholdene til rette så vi når målene?
Se og gjøre oppmerksom på muligheter?
Legge til rette for læring ved egen aktivitet?
Lede ut fra situasjonen og deltakernes behov?
4. samling
Timer med lærer: 2
Tema:
Leirbålsprat om veiledning som ledelsesform
Stikkord:
Situasjonsbestemt ledelse
Diskusjon
Verdibasert veiledning
Runde av
Arbeidsform og gjennomføring:
Leirbål med sitteplasser.
Problemstillinger:
Til veilederne
Å tenke på i løpet av økten:
Vurder å markere erfaringssirkelen og spør deltakerne om hvor de befinner seg.
Avslutningsvis kan veileder spørre deltakerne hvordan en kan avslutte et leirbål og bevare den gode stemningen.
Denne ideutvekslingen bør være ganske kort da opplevelsen av den gode stunden rundt bålet er viktigere enn det faglige innholdet.
Det kan være naturlig å minne om dagbokskriving ved slutten av kvelden.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hvor er deltakerne i erfaringssirkelen på dette stadiet i kurset?
Hvordan kan kveldsavslutningen med leirbålsprat gi speiderarbeidet bedre kvalitet?
Hva betyr det å være et forbilde?
Hvordan kan vi formidle en sammenheng mellom hva vi gjør, hvordan vi gjør det og hvorfor vi gjør det til deltakerne?
Gjennom aktiv deltakelse og refleksjon blir deltakerne bevisst på egne verdier.
5. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
God morgen - runde
Stikkord:
Deltakerpatruljer leder andre patruljer i en morgensamling som et eksempel på hvordan en kan gjøre en morgensamling.
Arbeidsform og gjennomføring:
En patrulje har ansvar for morgensamlingen og velger hvordan den skal gjennomføres og hvilket innhold den skal ha.
Problemstillinger:
I denne økten skal:
• Deltakerne ta til seg budskapet av morgensamlingen.
Å tenke på i løpet av økten:
Gjennomføringen av en morgensamling skal ikke analyseres. Dette er for å beholde fokus på budskapet og ikke gi inntrykk av at morgensamlingen kun er til for å trene ledelse. Patruljen som holdt morgensamlingen kan godt reflektere i patruljen hvorvidt de følte budskapet nådde frem til de andre deltakerne.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva er forskjellen på en morgensamling og Scouts-Own?
Hva inneholder en morgensamling i kurssammenheng?
Hvordan kan denne morgensamlingen motivere deltakerne til å holde morgensamlinger?
6. samling
Timer med lærer: 3
Tema:
Planlegging av tur
Stikkord:
Planlegging
La alle få en bunke post-it-lapper og blyant og skriv ned en tanke eller en ide per lapp, uten å snakke sammen. Alle lapper klistres opp på en egnet tavle eller lignende. Grupper lappene etterpå, slik at sammenfallende ideer og / eller forslag plasseres sammen.
Vurder innholdet i gruppene mot elementer i Speiderbasens muligheter og formuler oppgaver som skal gjennomføres.
Veilederne må delta i prosessen, og stille spørsmål til deltakerne. Hvordan… og Hva… spørsmål.
Gi rom for refleksjon rundt eget ståsted gjennom det at Dagbok skrives.
Arbeidsform og gjennomføring:
Post it - lapper, tavle
Problemstillinger: \\
Til veilederne
Å tenke på i løpet av økten:
Patruljene må få oppgaven skriftlig. Den må inneholde en forbilledlig målformulering og rammevilkår som gir gjennomføringen gode muligheter.
Oppgaveteksten må være tydelig på hva som forventes av aktiviteter og gjøremål gjennom Forberedelse og Gjennomføring (Erfaringssirkelen) slik som turområde (prosjekt), fellesutstyr, mat, sikkerhet på tur, patruljens ansvar for felles samlinger (valg av leirplass, leirbål med leirbålsprat og tema, etc), felles middag (minst tre retter!) etc, samt eventuell nødvendig info om felles leir/pauser.
Pauser bør legges inn i gjennomføringen. Pausene kan benyttes til oppgaveløsning av forskjellig slag, til samtale, kunnskapsformidling, erfaringsdeling etc. Vurder å gi oppgaver som løses i perioden mellom to pauser. Se vedlegg 5 og 6.
Forberedelse (Erfaringssirkelen):
Hvorfor planlegger vi?
Hvordan kan vi bruke målet til å finne våre aktiviteter?
Finnes det måter å planlegge på som er mer effektive enn andre?
Hva oppnår man gjennom det å planlegge? Hvordan kan man bruke planlegging i de forskjellige enhetene til å utvikle den enkelte speider?
Hvilke mål når dere gjennom denne aktiviteten?
Gir aktiviteten læring til patruljeføreren?
Er aktivitetene eller ledelsen det viktigste på denne turen?
Hvorfor skriver vi kontrakt?
Hvordan skal dere følge opp kontrakten?
Hvordan sikrer vi våre aktiviteter slik at deltakernes forventninger blir oppfylt?
Måkeperspektiv:
Hva opplever hver enkelt det som skjer nå?
Hva er det som forteller at deres planer så langt oppfyller målene?
Oppsummering
God planlegging er en god investering. Bruk elementene i speidermetoden, speiderloven og speiderløftet i spørsmål som begynner med «Hvordan kan?» og pek på mulige aktiviteter som på forskjellig vis kan være eksempler på hvordan de enkelte elementer kan synliggjøres gjennom praktisk handling. Det er viktig at veilederne observerer patruljeførerens lederstil (instruerende, delegerende…).
Underveis skal alle trene på veiledning som arbeidsform.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva er gode spørsmål? Veilederne kan stille spørsmål til deltakerne i planleggingsfasen slik at:
Deltakerne planlegger en tur basert på speidermetoden.
Deltakerne blir oppmerksom på muligheter for utvikling av patruljen og den enkelte gjennom forberedelsesfasen. (Fisken)
Deltakerne får den utviklingen de ønsker (oppfylt sine forventninger).
Hva er det viktig å ta høyde for i erfaringssirkelens element Forberedelse?
Hvordan kan kursstaben sikre at alle deltagerne får trening i veiledning som ledelsesform?
Hvordan blir ”Sikkerhet på tur” ivaretatt?
Hvordan kan vi sikre at kurset ikke blir en tur/et prosjekt for ledere, men et speiderlederkurs med friluftsliv/samfunnsengasjement som ramme?
Hva er viktig når man definerer et mål?
7. samling
Timer med lærer: 6
Tema:
Gjennomføring av tur, leirslagning og middag
Arbeidsform og gjennomføring:
Slik deltakernes planlegging.
Problemstillinger:
Å tenke på i løpet av økten:
Veiledernes oppgave er primært å kontrollere framdrift i henhold til plan og eventuelt etterlyse en plan B. De må også avsjekke om deltakerne ser helheten av turen og konsekvenser av sine beslutninger. Veilederen kan også bevisstgjøre patruljen på sine valg underveis.
Det er en fordel at turen er oppdelt med pauseplasser hvor kunnskap og erfaring deles gjennom gitte tema. Konklusjoner kan komme på neste pauseplass, etter at nye inntrykk er samlet og reflektert over på veien framover.
Det kan også gis praktiske oppgaver som strekker seg over lengre tid, hvor oppsummeringen er basert på samtaler underveis. For eksempel kan oppgaven ”Lag en gjenstand av naturmaterialer og som beskriver speidingens verdigrunnlag” bli gitt ved turens begynnelse og oppsummeres ved leirbålet om kvelden.
Vurder muligheten for at deltakere kan innlede til samtale om tema som engasjerer.
Turen gjennomføres som en patruljetur. Det kan med fordel være en felles leirplass for overnatting, felles middag og felles leirbål.
Veiledernes utfordringer
Det er viktig å ta med seg notatene fra samtalene i øktene på fredag kveld (bli kjent med deltakernes kunnskaper og erfaringer, presentasjon av kurset) og lytte til hva som opptar deltakerne (Se og gjøre oppmerksom på muligheter).
Vær en ressurs for deltakerne
Eksempler på temaer hvor oppgaver kan formes etter deltakernes kompetanse.
Hva er hensikten med en førerpatrulje?
Stigen (forklar)
Scouts Own
Hvilke utfordringer har vi som leder for en speider som er seks år i samme tropp?
Hva er viktig å ta hensyn til ved valg av leir- og bålplass?
Eksempler på aktiviteter som øver veiledning som ledelsesform er:
Lage kvistflåte
Orientering
Rollespill
Tildele noen et handicap (Blind, døv, vondt i ryggen…) for skape utfordringer i patruljen, for eksempel ved middagsforberedelser.
Særpreg og seremonier skal være den del patruljen/troppens virksomhet, lag en oppgave basert på dette.
Felles middag på lørdag kveld med minst tre retter og taler
Tema for talene kan handle om speiding, og overskriften for hver av talene kan inneholde henholdsvis ord som småspeider, speider, leder.
Førerpatruljemøter kan benyttes for å gi beskjeder til patruljen(e) og avklare framdrift.
Patruljemøter er møter hvor patruljefører og assistent har et organisert ”verksted”
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva skjer i erfaringssirkelens element Gjennomføring?
Hva er det viktig å være oppmerksom på som veileder?
Hvordan kan jeg bidra til at det blir en god tur?
Hva betyr ”fisken” for deg som veileder?
8. samling
Timer med lærer: 2
Tema:
Leirbål med tema motivasjon og verdiformidling
Stikkord:
Leirbålet er en patruljeoppgave. Oppgaven må være en del av turplanleggingen.
La deltakerne planlegge å gjennomføre et leirbål med tema motivasjon (Hva motiverer meg?) og speidingens verdigrunnlag (speiderloven [hvilke paragrafer har patruljen opplevd så langt?] og løfte).
Arbeidsform og gjennomføring:
Leirbål
Problemstillinger:
Å tenke på i løpet av økten:
Trening i praktiske ferdigheter i patruljen handler om verdiformidling. Våre kurs er trening i verdiformidling gjennom praktiske øvelser.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hvor er deltakerne og staben i erfaringssirkelen på dette stadiet i kurset?
Hvordan kan vi skape en god leirbålsprat hvor alle deltakerne deler erfaringer og tanker om egen motivasjon, og deler tanker om veiledning med fokus på speidingens verdier?
Hvordan kan veilederne styre samtalen slik at alle deltakerne blir bevisste på hvilke verdier de selv har og speidingen står for, og hvordan de formidler disse verdiene til andre?
9. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
Morgensamling med Scouts own
Stikkord:
En patrulje gjennomfører Scouts Own som en start på dagen. De velger selv hvordan det skal gjennomføres.
Scouts Own markerer en start på dagens aktiviteter og er en arena for å formidle/reflektere over verdier og holdninger. Scouts Own veksler mellom sang, tale og formidling av budskap.
Arbeidsform og gjennomføring:
Hvordan kan du som veileder veilede patruljen i å lage en Scouts Own? Se Gruppelederens verktøykasse kap 702
Problemstillinger:
Å tenke på i løpet av økten:
Gjennomføringen av en morgensamling skal ikke analyseres. Dette er for å beholde fokus på budskapet og å ikke gi inntrykk av at morgensamlingen kun er til for å trene ledelse. Patruljen som holdt morgensamlingen kan godt reflektere i patruljen hvorvidt de følte budskapet nådde frem til de andre deltakerne.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hvordan vil kursstaben ”kvalitetssikre” elementene i denne økta?
Hvordan kan vi arbeide med Scouts Own så deltagerne føler seg komfortable med å gjennomføre Scouts Own i egen enhet?
10. samling
Timer med lærer: 6
Tema:
Fortsettelse av turen
Arbeidsform og gjennomføring:
Planlagt tur slik deltakernes planlegging.
Problemstillinger:
Å tenke på i løpet av økten:
Alle delmål som er formulert har vært styrende for å nå kursets mål. Søndagens mål skal formuleres av kursdeltakerne og skal bidra til å ”kvalitetssikre” kursets innhold slik deltakerne opplever det. Det kan bety en utfordring for veilederne. De må være forberedt på å måtte endre eget planverk for å gi rom for deltakernes behov.
Turen kan inneholde patruljemøter og førerpatruljemøter. Dette må kursstaben bestemme seg for og gjennomføre når det er nødvendig.
Det er patruljeføreren som får best trening i speiderledelse. Det innebærer at kommunikasjonen mellom veileder og patruljen går via patruljeføreren.
Et førerpatruljemøte er et møte med alle patruljeførere og assistenter og hele kursstaben.
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva innebærer erfaringssirkelens elementer Analyse og Kunnskap i denne sammenheng?
11. samling
Timer med lærer: 2
Tema:
Evaluering av kurset
Stikkord:
Se "opplegg for evaluering"
Arbeidsform og gjennomføring:
Se "opplegg for evaluering"
Problemstillinger:
Til veilederne
Å tenke på i løpet av økten:
Dette siste elementet i erfaringssirkelen skal bidra til at det som er gjennomført kan overføres til nye oppgaver og gi disse et nytt innhold.
En måte å gjennomføre dette på er å bruke veiledningssymbolene, eller elementene i Speidermetoden til å utfordre deltakerne til å gi uttrykk for sine opplevelser.
En god avslutning kan defineres som at deltakerne snakker om sine opplevelser etterpå.
Det er fristende å kutte ned på tiden til avslutningen av kurset. Men reflekter over erfaringssirkelen. Det er viktig for hele opplevelsen av kurset at man velger å bruke tid på kursdeltagernes analyse og refleksjon over hva de har vært med på.
Evaluering av øktene for kursstaben:
Gjennomfør en analyse av kursstabens aktivitet (Individuell beskrivelse, deling (meningsutveksling) og diskusjon) Hva har jeg vært med på?
Hva kan vi ta med oss videre?
Hvordan vil jeg bruke denne kunnskapen?
Spørsmål til veilederne under planleggingen
Hvordan kan vi forstå erfaringssirkelens elementer Refleksjon og Anvendelse?
Hva er hensikten med å evaluere?
Hvordan kan veilederne gjøre deltakerne bevisst sin måloppnåelse og utvikling?
Hvordan kan vi få deltagerne til å bruke kunnskapen de har tilegnet seg på kurset i sitt daglige speiderarbeid?
Hva innebærer en god avslutning?
12. samling
Timer med lærer: 1
Tema:
Avslutning av kurset
Stikkord:
KUrset avsluttes, bevis og merker, utfordring, takk, speiderbønnen
Arbeidsform og gjennomføring:
Avslutingssamling
Problemstillinger:
Spørsmål til veilederne under planleggingen:
Hva innebærer en god avslutning?
Litteratur/materiell for deltakerne:
Trenges ikke
Krav til lærer/instruktør:
Ledertrener i Norges speiderforbund + en stab med veiledere
Aktuell litteratur til støtte for lærer/instruktør:
http://www.speiding.no/verktoykasse/?side=programogaktiviteter.scoutsown\\ http://www.speiding.no/ledertrening/?side=grunntrening.Trinn3 (tilgang gis alle ledertrenere i NSF)
Opplegg for evaluering:
Veilederne leder evalueringen i egen patrulje etter samme metode som ved skifte av patruljefører.
Deltakerne skriver en ”God Morgen” som et brev til seg selv. Skriv en verdifull opplevelse fra kurset, og en utfordring som deltakeren sannsynligvis vil møte i det videre speiderarbeidet. Kursleder samler inn de gjenlimte konvoluttene med navn/adresse og – og postlegger disse etter 2-3 måneder.
Lag en tausirkel eller marker en stor sirkel på bakken / snøen og diskuter hvor deltakerne var i erfaringssirkelen gjennom kurset.
Demonstrer Joharis vindu på bakken / snøen / etc: Hva er endret etter starten av kurset?
Repetere kursmålet, og lederkvaliteter hvor man gjennom kurshelgen har hatt utvikling:
Veiledning
Motivering
(personlig)utvikling
Resultatorientering
Målsetting
Selvinnsikt
Ble forventningene til kurset innfridd? Gi kursleder tilbakemeldinger på kurset; fra invitasjon, gjennomføring til avslutning.