Læringsmål
Kandidaten kan etter kurset sette opp et stormkjøkken og bruke dette i ulike situasjoner, til ulike måltider og i ulike værtyper. Kandidaten kan velge riktig varmekilde, hvordan disse reguleres og hva som passer best til det som lages. Kandidaten har lært seg grunnleggende stormkjøkken-triks, sikkerhetsregler ved bruk og noen næringstette, velsmakende og helsefremmende retter ut fra årstid og turens lengde.
Målgruppe og ev. krav til forkunnskaper
Alle som har lyst til å lære å lage velsmakende, sunn og næringstett mat fra bunnen av på et stormkjøkken. Ingen forkunnskaper krevd.
Innhold
Kurset gjennomføres i én til fire praktiske samlinger, hvor kandidatene - gradvis og ut fra interesse og stigende kunnskap - lærer å:
- Sette opp og demontere et stormkjøkken.
- Justere dette riktig ut fra årstid, temperatur, vindretning og maten som skal lages.
- Bruke de ulike komponentene et stormkjøkken består av, både de klassiske og de som har kommet til etter 1951.
- Kunne og forstå hvilke sikkerhetsregler som må følges for at det skal være trygt å bruke stormkjøkkenet.
- Velge gass, sprit eller primus - eller flere ulike bluss i kombinasjon - som varmekilde utifra hva som er hensiktsmessig.
- Kunne justere temperaturen på det valgte utifra hva som tilberedes.
- Feilsøke og rette opp mangler når stormkjøkkenet ikke måtte virke som forventet.
- Hva er god turmat? Hvorfor, hva og hvordan.
- Koke seg en kopp te, kaffe, solbærtoddy eller kakao på en effektiv måte.
- Planlegge, tilberede, presentere og spise en enkel næringstett rett tilberedt på ett bluss.
- Planlegge, tilberede, presentere og spise mer avanserte retter tilberedt på ett bluss.
- Planlegge, tilberede, presentere og spise mer avanserte retter tilberedt på mer enn ett bluss.
- Planlegge, tilberede, presentere og spise mer avanserte retter tilberedt på det vi selv finner i skogen, fisker i vannet, har skutt eller fanget.
Læringsressurser (utstyr, bøker, filmer, lenker etc.)
Litteratur:
Det finnes mye litteratur på området, men vi vil spesielt få anbefale følgende to:
- Læreboka «Friluftsliv», av Ivar Mytting og Anette Bischoff, kapittel 5 «Mat på tur» (Gyldendal, 2018, ISBN 978-82-05-50957-3)
- Kokeboka «Mat på tur - kunsten å imponere med et stormkjøkken», av Erling Kagge (Kagge forlag, 1999, ISBN 978-82-917-6983-7)
Utstyr:
To til tre kan gjerne dele ett stormkjøkken, men flere enn det per gruppe blir mas. Alle trenger ikke egen skjærefjøl eller brensel, men egen tallerken og bestikk bør alle ha. Følgende utstyr bør tilpasses antall deltagende:
- Fullt utstyrte stormkjøkken (Det finnes mange alternativer til Triangias ulike stormkjøkken. Grunnen til at vi bruker og anbefaler disse er først og fremst at de har vært på markedet siden 1951, og av den grunn ikke bare er ytterst gjennomprøvd, men patentene er også fortløpende forbedret. De finnes dessuten i hopetall i norske hjem og hytter, er uslitelige og kan kjøpes brukt til en billig penge.)
- Brensel og beholder
- Lighter, tennstål eller fyrstikker
- Skjærefjøl og en god kniv
- Noe å røre og vende med
- Tallerkener og bestikk
- Matolje
- Førstehjelps-skrin
- Vann
- Ingredienser og krydder
Organisering og arbeidsmåter
Kurset er av en praktisk art og gjennomføres utendørs:
- Hver samling starter med en repetisjon av sikkerhetsreglene
- Deretter presenteres mål og innhold for økten
- Kursleder gjør nødvendige innkjøp og forberedelser (Det er alltid lurt å finne ut om noen i gruppa har allergier, fobier eller andre ting man må ta hensyn til FØR man går til innkjøp og møtes)
- Kursleder hjelper til og viser hvordan de enkelte komponentene og metodene benyttes ut fra kompetansenivå i gruppa og hva som skal lages.
- Det anbefales på det sterkeste å lytte til innspill fra deltagerne da det ettertrykkelig har vist seg at kreativitet, matlyst og engasjement i forhold til det vi putter i munn og mage er demokratisk fordelt i befolkningen
- Kursleder oppsummerer økten avslutningsvis
Krav til lærer/instruktør
Ingen formelle krav, men vedkommende bør ha vært en del på tur, kunne sitt stormkjøkken og være en rimelig bevandret utekokk. Det kan også være lurt å lese gjennom nevnte kapittel 5 i læreboka «Friluftsliv» da det er en del aspekter - for eksempel de ernæringsfaglige aspektene ved turmat - som gjerne går i glemmeboka når en tur skal organiseres.
Avsluttende prøve/eksamen
Ingen eksamen krevd, da kurset ikke gir noen formell kompetanse.
Utfyllende opplysninger
Gjennom historien har vi lært oss å dyrke frem råvarer som kan spises direkte, eller som på ulike måter kultiveres eller gjenngår prosesser for å bli næring. Ved å mestre matlaging på ild utendørs, tematiserer kurset både mat som natur og mat som kultur.
Siden tidenes morgen har mennesket samlet seg rundt bålet for matlaging og sosiale måltider. På engelsk blir dette uttrykt i begrepet “commensality”; å spise felles mat rundt samme bord (her; stormkjøkken). Dette er av mange sett på som det sterkeste uttrykk for menneskelig sosialitet og dermed som essensen i måltidskulturen. Flere forskere viser til at deling av mat til enhver tid har vært selve grunnlaget for organisering i menneskenes ulike samfunn opp gjennom tidene.
Bål har en sentral plass i vår kultur. I Norge er retten til å gjøre opp ild en gammel sedvanerett. Denne retten er en av allemannnsrettene og reguleres blant annet av forskriften om brannforebygging paragraf 3. Da det er generelt forbud om å gjøre opp ild mellom 15.april og 15.september, er stormkjøkken et fornuftig og trygt alternativ til bål, slik at hyggen ved å samles rundt matlaging på åpen ild kan dyrkes også i sommerhalvåret.
Naturopplevelser tidlig i livet har blitt trukket frem som starten på å utvikle holdning til - og handling for - natur og miljøvern. Mennesket har instinktive bånd til naturen. Biologiske forklaringsmodeller legger til grunn at vi er naturvesener og at vårt forhold til grønne omgivelser er dypt forankret i våre genetiske koder
Når naturopplevelser inkluderer varme måltider, har turene dessuten en tendens til å vare lengre og gi minner som blir sittende!
Studieplanen er laget sammen med
