Læringsmål

Kandidaten kan etter kurset minstemålet for kreps, egne og sette krepseteiner, egne og fiske med flat-hov, spikke, egne og sette åtepinner, «lyse» og ta kreps med både hender og hov ved åtepinnen. Kandidaten vet også hva krepsepest er, viktigheten av å bruke desinfisert utstyr og at åtefisk ikke må tas med fra andre vann.

Målgruppe og ev. krav til forkunnskaper

Alle som har lyst og lov til å vasse rundt i innsjøkanten med lykt om natta, fra fjorten år og oppover. Ingen forkunnskaper krevd.

Innhold

Teoretisk del

• Krepsingens historie
• Litt om edelkrepsens biologi
• Forplantningsmønster
• Hvor den trives
• Hva dens fortrukne føde består i
• Forskjellen på signalkreps og edelkreps
• Krepsepest og hvordan vi skåner den siste sårbare stammen for denne sykdommen
• Regler for krepsefiske i Norge
• Grunnen til at vi har et minstemål for kreps og hvordan dette enkelt håndheves

Praktisk del

• Spikke og egne åtepinner
• Sette sammen og egne en flathov
• Sette sammen og egne ei krepseteine, og utstyre denne med tau og bøye
• Sette ut og merke åtepinner
• Sette ut teiner
• Sette ut flathov
• Hvordan inspisere, «lyse» krepsen og fange den med hendene ved åtepinnene
• Hvordan løfte flathoven slik at ikke krepsen rekker å stikke av
• Plukke kreps ut av teiner
• Enkel tilberdning av kreps i gryte med salt og dill

Læringsressurser (utstyr, bøker, filmer, lenker etc.)

Utstyr

• Gyldig krepsekort
• Kano eller båt
• Vanntett lomme- eller hodelykt
• Badesko eller høye støvler
• Bøtte til å ha fangsten i
• Spikkekniv, tau for framstilling av åtepinner
• Teiner, bøye og tau
• Flathov med åteboks
• Agn - enten i form av åtefisk fra vannet der det skal krepses, eller dypfryst fra kjøledisken i supermarkedet. (Falukorv fungerer også utmerket)

Læringsressurser

• Forskrift om ferskvannskreps
• Signalkreps - VERN OM EDELKREPSEN!
• Bra og billig butikk for utstyr
• Morsom historie om krepsing i Norge
• Du kjøper Krepsekort på inatur.no

Organisering og arbeidsmåter

Kurset gjennomføres med en innledende teoridel – inne eller utendørs - hvor fokus ligger på krepsingens historie, edelkrepsens biologi, hvorfor den bare finnes i Litauen og Norge, dens forplantningsmønster, hvor den trives og hva dens fortrukne føde består i. Deretter gjennomgåes de tre ulike formene for lovlig fangst av edelkreps i Norge og hvordan vi enkelt sjekker minstemålet og sørger for skånsom behandling av krepsen som skal slippes ut igjen.

Den praktiske delen av kurset begynner med å spikke åtepinner. Deretter egner vi disse, setter opp og egner teiner og flathover. Tar med oss disse og setter dem ut og merker hvor de står. Dette foregår på ettermiddagen, det er et vesentlig poeng at redskapen ikke blir stående ute for lenge, da andre dyr og fisk også spiser på åtet.

Når mørket kryper på beveger vi oss tilbake til åtepinner og flathovene, inspiserer med lommelykt, lyser og plukker de krepsene vi finner. Det er som regel lurt å la en av kursdeltakerne få prøve seg på «lysing» og «plukking» under veiledning - i de andre deltagernes åsyn - slik at de skjønner hvor kjappe krabatene er og dermed slipper å gjøre tabben å vasse for fort og bråkete mot den enkelte åtepinnen. Det samme gjelder flathovene.

På vei hjem trekkes teinene som typisk er satt litt dypere. (Dette kan også med fordel gjøres morgenen etter.)

Om fangsten skal tilberedes straks gjøres det fint i ei gryte på et bål eller stormkjøkken ved fangststedet, men krepsen kan også oppbevares i ei teine som senkes ned i vannet. I ei «oppbevaringsteine» kan krepse leve uten kvalitetstap i mange dager.

Krav til lærer/instruktør

Ingen krav, men instruktør og kursleder bør ha vært med på krepsing sjøl noen ganger og være inneforstått med føre-var-prinsippet og ha en forståelse for hvor viktig det er med desinfisering av utstyr brukt i ulike vassdrag.

Avsluttende prøve/eksamen

Kurset gir ingen formell kompetanse, ingen eksamen påkrevd.

Utfyllende opplysninger

Edelkreps er blant de største ferskvannskrepsdyrene i Europa. Hunnene kan bli 12 cm og hannene opptil 18 cm lange og veie opp mot 350 gram. En sjelden gang i blant faktisk enda større. Fargen på dyret er oftest grønn eller brun, av og til blå eller svart.

Edelkrepsen har som alle «tifotkrepser» en forkropp med fem bein til å gå med, hvor de nærmest hodet er omdanna til klør. Og en bakkropp med fem par mindre svømmebein og en hale.

Når krepsen føler seg trua kan den raskt trekke halen til seg og «skyte» seg bakover og på den måten unnslippe hurtig. 

Krepsing er ikke bare en spennende og gammel tradisjon, det er også på alle måter en særdeles eksklusiv fangstform. Både når det kommer til krepsen som mat og tilgangen på fisket.

Fisket etter Edelkreps er en form for fangst som kun foregår noen korte uker i overgangen mellom sommer og høst. Om det da åpnes for fangst i det hele tatt. For Edelkrepsen er en sterkt trua art som det i Europa bare finnes høstningsverdige bestander av i Estland og Norge. Om det åpnes for fiske starter dette typisk rundt den sjette august og pågår til midten av september. Sportsfiske etter Edelkreps foregår i Norge ofte i sensommernattas mulm.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

• Å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
• Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.