Hovedtemaer for kurset og overordna læringsmål
Kurset gir en gjennomgang av metoder for veiledning i naturlig sikret klatring. Deltakerne skal gis en endelig vurdering av om de er egnet i rollen som klatreinstruktør.
Etter kurset skal deltakerne være forberedt på rollen som klatreinstruktør og bevisst det ansvaret som følger med. Kurset skal gi grunnlag for å vurdere hvordan ulike tema på klatre- og kameratredningskurs bør formidles. Veilederkurset skal også være en praktisk eksamen hvor deltakerne skal vise at de har nødvendig forståelse, kunnskap og egenferdighet innen sikkerhet, sikringsarbeid, klatreteknikk og formidling, samt vise at de har nok initiativ og driv til å fungere som instruktør.
De skal:
• Ha en grundig forståelse av utstyr til flertaulengders naturlig sikret klatring og bruken av dette, og kunne vurdere utstyrets ulike funksjoner, bruksområder og begrensinger.
• De skal forstå hva som er feil bruk av utstyret og hvilke konsekvenser det kan medføre, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Kunne bruke og vurdere standard metodesett ved flertaulengders naturlig sikret klatring, herunder knuter, bruk av taubrems, sikringsplasseringer og forlengere, sikringskjeden, standplasser, klatring på enkelttau og dobbelttau, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Ha en grundig forståelse av, og evne til å bruke, standard metodesett for flertaulengders rappell, samt metoder for å ivareta deltakersikkerhet under flertaulengders rappell når man kun er en instruktør, og de skal kunne formidle dette til deltakere i en kurssammenheng.
• Kunne velge og beherske standard metoder for kameratredning, samt å formidle disse til deltakere i en kurssammenheng.
• Forstå og mestre grunnleggende prinsipper for friluftsveiledning, og kunne velge hvilke pedagogiske arbeidsformer som egner seg best for å formidle de ulike læringsmomentene.
• Anerkjenne det ansvaret som følger med instruktørrollen, kunne ta ledelse, og framstå som en trygg og god leder i en kurssammenheng.
Krav som er tatt ut fra NF-standarden punkt 2.3.4.1:
- Gjennomført metodekurs klatring
- Dokumentert assistentpraksis etter kravene i kapittel 2.3.3.
Under hele kurset skal det fokuseres på veilederrollen. Instruksjonsøvelser er en sentral del av kurset. Pedagogiske tilnærminger til nybegynnerkurs og kameratredningskurs skal gjennomgås.
Deltakerne skal aktiviseres og få ansvar for gjennomføring av økter slik at de får vist at de egner seg som instruktører. Deltakerne skal vise at de behersker presentasjon av praktiske tema så vel som teori, og samtidig at de har tilstrekkelig egenferdighet.
Instruksjonsøvelsene bør også fungere som en repetisjon av de viktigste temaene fra metodekurset.
Instruktørrollen; helse, miljø og sikkerhet
Ved diskusjoner skal deltakerne vise bevisste holdninger og at de reflekterer over det å ta på seg ansvar som instruktør. Instruktørens ansvar og oppgaver tas opp til diskusjon i situasjoner kurset kommer opp i.
Deltakerne skal gis en kort innføring i de kravene til tilbydere av forbrukertjenester,
arrangementsansvarlige og instruktører som følger av produktkontrolloven med forskrifter, og hvordan disse kravene kan etterleves i praksis. De skal også gis en oversikt over det praktiske ansvarsforholdet mellom tilbyder og tjenestemottaker.
Øvelser i oppfølging av kravene til informasjon, farevurdering, risikoanalyse og risikoreduserende tiltak skal anspore deltakerne til å reflektere over hvordan lovens og forskriftenes krav kan følges slik at det best tjener til å forebygge helse- og miljøskade.
Formidlingsteknikk
Krav til trygt og godt læringsmiljø og hvordan en kan legge til rette for dette, krav og hensyn i valg av læringssituasjoner, grunnleggende prinsipp for formidling av praktiske og teoretiske emner og hvordan situasjoner og erfaringer kan utnyttes til læring individuelt og i grupper. Tilpassing av progresjon og innhold til ulike deltakere. Tilbakemelding og evaluering.
Veivalg, sikkerhet, risikofaktorer og ansvar
Deltakerne skal bevisstgjøres om sitt ansvar som turledere og kravene til å vurdere ei gruppe. De skal trenes i å begrunne turvalg/aktivitet ut fra gruppas sammensetning, terreng, utstyr og skiftende værforhold, og til å ivareta sikkerheten for kursdeltakere med ulike forutsetninger.
Følgende skal tas opp spesielt:
• Veivalg: Sikrings- og retrettmuligheter, sikkerhetsmessige forhold ved anmarsj og retur.
• Veivalg: Bruk av klatrefører, graderingssystem.
• Forberedelse på uforutsette hendelser, uforutsett overnatting ute.
• Kritiske faktorer i vurdering av kursgrupper.
• Generelle risikofaktorer i klatring, ulykkesstatistikk.
• Ulykkesforebygging: Risikobevissthet, menneskelige feil og muligheter til å fange opp feil, preventivt tenkesett og gradvis erfaringsoppbygging.
• Kommunikasjon, løpende kameratsjekk og samarbeid i taulaget.
• Sikkerhet med uøvde i utsatt terreng: Opptreden, situasjonsoppfatning og sikring.• Krav til valg av sted for instruksjon og øvelser.• Egenansvar og instruktøransvar.
Kurset må gjennomføres på utendørs klatreklippe der man kan klatre på naturlige sikringer. Det kan være en blanding av klipper på en taulengde og flere taulengder. På enkelte av dagene må det være mulighet for å gå rundt.
Kursleder må enten være klatreinstruktør 2 høyfjell eller fjellkursleder.
En instruktør med en av disse godkjenningene (og eventuelt krav til praksis) kan være medinstruktør på veilederkurs lavland:
• Klatreinstruktør 1 høyfjell (som i tillegg har 10 dager praksis som instruktør på utendørs klatrekurs, hvorav minst 4 dager som kursleder)
• Klatreinstruktør 2 høyfjell
• Fjellkursleder
Deltakeren skal oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som instruktør. Kandidatene skal vurderes ut fra følgende punkt: Sikkerhet, egenferdighet, formidlingsevne og lederskap.
Kandidatene skal vurderes til bestått eller ikke bestått, og kursleder skal gi en skriftlig og begrunnet vurdering som føres inn i kandidatens loggbok.
Skillet mellom lavland og høyfjell
Utdanningen til klatreinstruktør 1 lavland gir adgang for klatrere som har sitt erfaringsgrunnlag fra lavlandet til å kvalifisere seg for å instruere i lavlandet uten å måtte tilegne seg høyfjellserfaring.
Instruksjon i høyfjellet og under alpine forhold forutsetter at instruktøren har en betydelig
egenerfaring fra slike omgivelser og dessuten god kunnskap om de tilleggskravene som stilles.
Klatrere som har tilstrekkelig egenerfaring, kan kvalifisere seg direkte for instruksjon i høyfjellet ved å ta et veilederkurs der høyfjellstema inngår.
”Høyfjell” defineres som alle klatreområder der det er nødvendig å forholde seg til alpine farer og å beherske sikker anmarsj og retur over snødekt bre og bratt snø, sikker klatring i løst fjell, improvisert rappellering, orientering i ukjent terreng, samt uværsbeskyttelse.
”Lavland” defineres som klatreområder der et taulag med lett utstyr for sommerklatring kan returnere raskt og trygt fra ethvert punkt på turen, selv ved væromslag.
Se utdypende informasjon om kurset i Norsk Fjellsportforum sin nasjonale standard.
Klatreteknikk
Grunnleggende klatreteknikk bør være tema for en instruksjonsøvelse, slik at deltakerne
bevisstgjøres om valg av sted, situasjon og formidlingsform.
Taulagsrutiner og sikringsmetoder
Temaene fra metodekurset bør repeteres gjennom diskusjon og instruksjonsøvelser, slik at
deltakerne får vist at de har nødvendig metodekjennskap og forståelse. Presentasjonsform og prioritering av emner på nybegynnerkurs gjennomgås.
Kameratredning
Deltakerne planlegger og gjennomfører øvelser som de ville gjort på kurs. Samtidig drøftes hva som bør undervises på nybegynnerkurs og på videregående kurs, valg av sted for øvelser og hvordan ta vare på sikkerheten under øvelsene.
Verdier og normer, historie og tradisjoner, klatreskikk og etikk
Temaet bør berøre spørsmål knyttet til individuelt og felles ansvar under klatring og ferdsel i fjellet, rollemodeller i klatring og ulik sikkerhetspraksis, alvor kontra lek, sporløs ferdsel kontra tilrettelegging, ulike holdninger til naturbruk, tradisjoner i fjellsport og fjellbruk, utviklinga i norsk klatreskikk, historiske faser i utvikling av klatresporten og utstyrsutvikling. Dette kan tas opp til diskusjon i situasjoner ute, i pauser eller i kveldsøkter.
Naturvennlig ferdsel
Gjennom kurset skal kursdeltakerne få kunnskaper og ferdigheter innen naturvennlig ferdsel, og få forståelse for ulike måter å arbeide med dette temaet på et kurs.
Andre tema
Dette er emner som tas opp i situasjoner ute eller som presentasjoner på kveldsøkter, i pauser eller når det er naturlig ute på tur.
• Instruktørens praktiske oppgaver før, under og etter et kurs.
• Informasjon og kommunikasjon med kursdeltakere og andre.
• Klær, mat og drikke – instruktørens ansvar?
• Førstehjelp (jf. metodekurset).
• Geologi, fjellkjennskap og klatreformasjoner.
• Kjennskap til standarder, lover og regler og organisasjoner.
Deltakerne kan få tildelt hvert sitt teoriemne og vise hvordan de vil presentere emnet på et
nybegynnerkurs.
Nærmere om valg og bruk av arbeidsmåter
Gjennom hele kurset skal deltakerne trenes i å vurdere hvordan de ulike læringsemnene bør
formidles på et klatrekurs:
• Hvor? (Vurdering av hvor undervisning av læringsemnet bør gjennomføres)
• Hva? (Vurdering av hvilke enkeltelementer som går inn i læringsemnet)
• Hvordan? (Valg av situasjon og pedagogisk arbeidsform – instruerende og/eller problemløsende)
• Når? (Hvor bør læringsemnene plasseres i kurssammenhengen?)
• Hvorfor? (Verdiforankret begrunnelse for hvert av de 4 første punktene)
Valg og bruk av situasjoner man treffer på eller skaper underveis bør være gjennomgående for kurset. Deltakerne må lære seg at de kan formidle ting uten at de nødvendigvis instruerer
kontinuerlig. Flere temaer kan tas opp til diskusjon om innhold og presentasjon, da dette vil
stimulere til refleksjon og bevisstgjøre deltakerne.
Læringssituasjonene under instruktørkurset er ikke nødvendigvis de samme som egner seg på et nybegynnerkurs. I en eller flere instruksjonsøvelser bør deltakerne gis i oppgave å tilpasse læringsemner for et begynnerkurs, slik at de selv velger hvilke enkeltelementer som skal inngå, velger situasjon og pedagogisk arbeidsform, og gjennomfører emnet.
Ethvert læringsemne legges opp som en progresjon bygd opp av enkle og oversiktlige elementer slik at deltakerne har overskudd til å reflektere over det de skal gjøre. Velg lette ruter for å sikre dette overskuddet til å lære.
Hver dag bør oppsummeres ved at alle deltar i en erfaringsdeling på kvelden. Forberedelse til neste dag bør også være et naturlig element i kveldsøkta. Dette er rutiner deltakerne bør ta med seg i sin videre instruktørrolle.
Forslag til dag for dag plan
Fordel gjerne noen temaer på forhånd som deltakerne kan forberede en introduksjon på. Fokuset skal være på formidling av faget og lederegenskaper. Det kan være selvsagt noen metodediskusjoner, men det er vesentlig at det ikke er et nytt metodekurs på veilederkurset.
Fokuset på veilederkurset skal bære preg av diskusjoner om:
1. Hvor er det best å ha ulike temaer på et grunnkurs?
2. Hva slags elementer er vesentlig å gå gjennom på et grunnkurs?
3. Når skal man lære vekk de ulike elementene på et grunnkurs?
4. Hvorfor skal man lære disse ulike elementene bort på et grunnkurs?
Utover det må mer avanserte metoder gås gjennom som ikke nødvendigvis er knytta til grunnkurs klatring.
Temalista som står ovenfor må også bakes inn i der det faller seg naturlig.
Dag 1
Hovedfokus: introduksjon til klatring på naturlige sikringer og formidlingssituasjonen
• Presentasjon av deltakerne og instruktører. Forventningsavklaring og kort om planen for de neste dagene.
Temaer som bør bli fordelt på de ulike deltakerne. De introduserer temaet og hvordan de ville gjort det på et kurs, og deretter blir det en diskusjon:
• Introduksjon til sikringsmidler (kiler, kamkiler og andre sikringsmidler).
• Plassering av sikringsmidler.
• Knuter (åttetallsknute, dobbel fiskeknute, fransk klemknute, dobbel halvstikk).
• Standplass med naturlige sikringsmidler og i trær.
• Rappell på naturlige sikringer og i trær.
• Klatreteknikk: hvordan lærer man dette vekk på et grunnkurs?
• Ledklatring med instruktør som henger ved siden av. Hvordan gjør man dette på et kurs?
• Taulagsrutiner med deltakere før en turdag. Hvordan lærer man dette vekk på et kurs?
Teoretiske emner som fordeles til deltakere:
1. Instruktørens praktiske oppgaver før, under og etter et kurs.
2. Informasjon og kommunikasjon med kursdeltakere og andre.
Dag 2
Hovedfokus: turdag over flere taulengder der instruktør leder
Denne dagen blir dels å se nivået på deltakerne samt hvordan de ville gjort klatring over flere taulengder i en kurssituasjon. Klatringen må være på grad 5.
• Klatring over flere taulengder med 4 personer i taulaget der instruktør leder.
• Rappell over flere taulengder og stacking.
• Taulagsrutiner og kommunikasjon.
• Her kan dere f.eks. lage et kameratredningsscenario for deltakerne.
Teoretiske emner som fordeles til deltakere:
1. Geologi, fjellkjennskap og klatreformasjoner
2. Verdier og normer, historie og tradisjoner, klatreskikk og etikk
Dag 3
Hovedfokus: turdag over flere taulengder der deltakerne skal lede
Målet med denne dagen er å gå gjennom hvordan man ville gjort det dersom deltakerne skal klatre over flere taulengder.
• Klatring over flere taulengder på kursrute der deltakerne skal lede selv.
• Henge opp fast tau og hvordan metodene for dette blir i en reell kurssituasjon. Diskutere fordeler og ulemper ved dette.
• Taulagsrutiner og kommunikasjon.
• Her kan dere f.eks. også lage et kameratredningsscenario for deltakerne.
Teoretiske emner som fordeles til deltakere:
1. NF instruktørveiledning for klatring
2. Kjennskap til standarder, lover, regler og organisasjoner
3. Produktkontrolloven
Dag 4
Hovedfokus: formidling og veiledning av kameratredning på ulike typer kurs
Målet med denne dagen er hvordan man skal lære vekk kameratredning fjell på et kurs. Fokus skal være hvordan man skal rigge det trygt, hvordan veileder og gjennomføre traversredning på et kurs.
Deltakerne skal også vise at de kan mer avanserte kameratredningssituasjoner som ikke nødvendigvis er tema på et kameratredningskurs.
• Ulike elementer i kameratredningssituasjon som deltakerne må introdusere (PS: det er viktig å se at alle behersker disse elementene) :
o Avbinding av taubrems og fiksering av tau i standplass
o Klemknutegang opp til skadd person
o Avbinding av taubrems og klemknutegang med brems i guidefunksjon ved bruk av skadd i balanse
o Stabilisering av skadd i ny standplass
o Rappell med skadet
Deretter har dere scenario der deltakerne må gjennomføre følgende scenario:
• Kameratredning der ledklatrer må bli reddet. Alle må ha en gjennomgang både som skadd og reddet.
• Redning på travers. Her kan dere ha en gjennomgang, og gjerne i tremannstaulag for å gjøre ting litt mer komplisert.
Teoretiske emner som fordeles til deltakere:
1. Klær, mat og drikke – instruktørens ansvar?
2. Førstehjelp