Frivillige organisasjoner som opplæringsarena
Åse Vigdis Festervoll:
Jeg vil starte med å si noe generelt om frivillig sektor.
· Hva forteller forskningen oss?
o Frivillighetsforskningen henter sin kunnskap fra store serveyundersøkelser og fra forskning om helse- og sosial og etter hvert også idrett
o Kulturforskningen handler i hovedsak om institusjoner og pengestrømmer og har i liten grad fokusert på frivillige organisasjoner
o Demokratiforskningen handler om makt og politikk
· Hva vet vi om oss selv?
o Studieforbundet natur og miljø er et av 21 Studieforbund som er medlem i Vofo. Til sammen samler disse studieforbundene 435 svært ulike organisasjoner hvorav 18 er medlem i dette studieforbundet. Selv dere 18 representerer et svært mangfoldig aktivitetskart.
o Kursvirksomheten har litt forskjellig fokus i de ulike organisasjonene. Noen steder er det en vesentlig aktivitet, andre steder en marginal aktivitet. Men jeg er helt sikker på at opplæring er viktig i alle organisasjonene.
o Hva representerer de lokale lagene?
· Begreper og ord
o
Forskjellige miljøer kaller
opplæringen forskjellige ord:
læring, opplæring, undervisning, kurs, møte, prøve, dugnad, seminar,
workshop, treff, leik, trening og mye mer
o Vi må se på innholdet i det som skjer når folk møtes for å skille ut hva som er opplæring og hva som er annen aktivitet
· Kultur, livssyn og demokrati
o Dette er emner som tilbys stort sett av lokale, frivillige lag og foreninger
o Det er lokale organisasjoner som har en tilleggshensikt med sitt opplæringstilbud – ut over det å gi den enkelte deltaker kunnskap, innsikt og selvtillit, - nemlig å bygge gode og trivelige lokalsamfunn gjennom et bredt spekter av frivillige organisasjoner
· Opplæring er viktig – (utgp. § 1 i VO loven)
o Selvsagt tilbys deltakerne voksenopplæring i de emnene som angis. Og deltakerne får som i alle typer voksenopplæring:
Økte kunnskaper om emnet, bedre selvinnsikt, økt selvtillit, bedre forutsetninger for å delta i samfunnslivet – og mye mer.
o De frivillige organisasjonene gir på et nivå opplæring på lik linje med det offentlige, og med private kurstilbydere. I denne sammenhengen er vi tilbydere på et åpent marked der enkeltindivider kan velge det tilbudet som passer best.
o Men selv om de frivillige organisasjonene opererer på et marked og må være markedsorientert, så er markedsorienteringen i utgangspunktet ikke økonomisk styrt, men ideologisk og aktivitetsstyrt. Vi har en interesse og søker sammen med andre med samme interesse i et større fellesskap. Og det er dette større interessefellesskapet som er rammen for opplæringen.
o Og så er det noen av dere som faktisk tilbyr kurs på det åpne markedet også utenfor dette interessefellesskapet – på lik linje med offentlige og private aktører. Jegerprøven – dressurkurs mm.
Er dette helt frittstående kurs eller ser dere på dem også som rekrutteringskurs for nye medlemmer. Slik for eksempel musikklivet har aspirantkurs?
· MER-effekt
o Jeg-dimensjonen har de siste årene vært framtredende innen den offentlige debatten om voksenopplæring. Noen av Vofos medlemsorganisasjoner har primært dette individfokuset – men de aller fleste har i tillegg et fellesskapsfokus.
o Gjennom at opplæringen gis av lokale, frivillige organisasjoner oppstår en MER-effekt for deltakerne i forhold til opplæring i skoler eller private opplæringsbedrifter
o Deltakerne tilbys, og blir motivert til å delta i en lokal samfunnsengasjert frivillig organisasjon der
· viktige sosiale nettverk etableres og virker over tid, gjerne over lang tid
· aktiviteten gir viktige helseeffekter
· utvikling av lokalsamfunnet er en viktig del av organisasjonenes virke
· og der opplæringen ofte er basert på tradisjoner som kombineres med ny, kreativ tenking, og gjerne med vekt på praktiske emner med mindre fokus på boklig lærdom
· Samfunnsperspektiv
o Det er viktig å se på opplæringen også fra fellesskapets ståsted. Dette er effekter som kommer i tillegg til effekten for den enkelte deltaker
o Det er dette som i hovedsak skiller opplæringen i studieforbundenes regi (sett fra lokalsamfunnets ståsted) fra voksenopplæring innen skoleverket, de kommersielle aktørene og opplæringen i arbeidslivet
o Det er viktig for samfunnet å ha en bred flora av lokale lag og foreninger
o Opplæringen er helt nødvendig for at lagene skal finnes over tid, og for at de skal kunne være gode samarbeidspartnere i sin by eller bygd
o Fra lagenes side er opplæring og utvikling to sider av samme sak
· Statistikk - opplæringstimer – antall deltakere
o Statistikk bygger på antall timer, kurs og deltakere. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom et høyt antall timer og et høyt antall deltakere. For noen kurs er det kanskje 50 deltakere, mens for andre er det kun 5
o De største emnegruppene er musikk, håndverksfag og teater, og korvirksomhet er det enkeltemnet vi finner igjen i flest studieforbund
· Opplæring i frivillige organisasjoner
o Opplæringen i lokale lag og foreninger utgjør hoveddelen av studieforbundenes virksomhet
o Storsamfunnets forståelse av de frivillige organisasjonenes rolle i byggingen av Norge, var lenge sentral
o Voksenopplæringsmidlene ble i sin tid innført nettopp som et målrettet tiltak for å sikre at alle deler av folket fikk tilgang til kunnskap og ideer med relevans for den enkelte og samfunnet
o Det offentlige fokus på opplæring i dag trekker fokuset vekk fra lagenes kjerneaktiviteter
o Det er ikke ønskelig og heller ikke mulig å erstatte opplæring i frivillig regi med opplæring i offentlige eller private skoler
o Dagens offentlige fokus er individbasert, ofte arbeidslivsfokusert, og har gjennomgående fokus på teoretiske fag. Dette fokuset trekker oppmerksomheten bort fra de lokale lagenes tilbud og eksistens
· Bekymringer
o VO midlene har fremdeles stor betydning for lokale arrangører
o Den offentlige opplæringssektoren har ikke forstått de frivillige organisasjonenes tilnærming til opplæring
